Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

9.2.2 Koordinator for tiltakEn fast instans i 1. linjehelsetjenesten i kommunene bør utnevne en kontaktperson, en”Kreftkoordinator”, for å koordinere hjelpen til den enkelte familie. Denne informerer om hvilkerettigheter man har og hvor hjelpen finnes, og setter opp en ”obligatorisk” samtale med helefamilien. Videre kan denne kontaktpersonen ved behov kontakte NAV, trygdekontor,psykologhjelp eller Kreftforeningen. Koordinatoren bør anvende hjemmebesøk og kunne ringesved behov. Det er spesielt viktig at denne kontakten knyttes til familien tidlig etter at diagnosen ergitt.9.2.3 BarneansvarligeHelsepersonell på sykehus i helseforetak og kommunehelsetjenesten har etter den nye loven plikttil å støtte og hjelpe barn ut fra deres behov. Alle helseforetak er forpliktet til å opprettebarneansvarlige ved de avdelinger som behandler alvorlig syke foreldre (jf. endringene iSpesialisthelsetjenesteloven). For å sikre at psykososial oppfølging skjer systematisk bør enbarneansvarlig utpekes for det enkelte barn. Spesielt er det viktig å dekke barnas behov forinformasjon når kreftdiagnosen stilles, og informasjonen bør også omhandle prognose,sykdomsprosess, og eventuelt tiden etter død (Adams et al., 2009; Janda et al., 2006; Soothill et al.,2001). I tillegg bør barneansvarlig tidlig være observante på om det kan være særskilte forholdsom tilsier behov for direkte hjelp til barna (Christ & Christ, 2006). Slike behov for hjelp kan foreksempel være i form av psykologbistand, der samtalestøtte, eller innlæring av selvhjelpsteknikkereller andre mestringsstrategier er relevant (Christ & Christ, 2006; Dyregrov, 2010a). De flestehelseforetak har allerede opprettet barneansvarlige og har positive erfaringer med dem. De haropplevd ordningen som meningsfull og nødvendig. Mens noen foretak velger å knytte oppgaven tilen stilling hvor en person har klart definerte oppgaver og avsatt tid til å jobbe som barneansvarlig,har andre steder gitt oppgaven til personer som er spesielt interessert i temaet og tar ansvaret itillegg til sine vanlige oppgaver. Halsa og Kufås, (in manuskript) drøfter noen utfordringerbarneansvarlige kan stå overfor når de skal utforme sin rolle, det vil si fremme og koordinerekollegaers oppfølging av pasientenes barn.Det finnes også andre måter å ivareta et barnefaglig ansvar. Som eksempel har Haugesund sykehussiden 2003 hatt en frivillig ressursgruppe for barn som pårørende. Gruppen ledes av sykehusprestog sosionom og har jevnlige samlinger for å holde motivasjonen oppe, tilføre ny kunnskap ogoppmuntre til å se og ta mindreårige pårørende på alvor i alle avdelinger. Gruppen har også164