Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi
Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi
Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Foreldre hadde <strong>og</strong>så mottatt god hjelp <strong>og</strong> støtte fra Kreft<strong>for</strong>eningens lokale kontorer. Spesielt bletilbud om samtalehjelp eller in<strong>for</strong>masjon, eller hjelp til å in<strong>for</strong>mere barnas skole om familienssykdomssituasjon fremhevet. At <strong>kreft</strong>sykepleier var tilgjengelig <strong>og</strong> fleksibel var svært viktig, jf.denne etterlatte moren:Vi var veldig desperate til å få hjelp i <strong>for</strong>hold til barna. Så på sykehuset fikk vi vår egenkontakt med en <strong>kreft</strong>sykepleier. Hun var veldig bra. Vi hadde kontakt på e-post <strong>og</strong> telefon.Jeg kunne ta opp problemstillinger med henne. Hun passet på å snakke med oss to sammen<strong>og</strong> hver <strong>for</strong> oss. Jeg hadde veldig behov <strong>for</strong> å snakke med henne alene i perioder så det varveldig godt.Foreldre <strong>som</strong> hadde fått god hjelp av trygdekontoret / NAV gjennom sykdoms<strong>for</strong>løpet eller <strong>ved</strong>død var svært tilfredse med dette. Veiledning eller hjelp til å fylle ut ”alle papirer” <strong>og</strong> få orden påøkonomiske ut<strong>for</strong>dringer var viktig hjelp i en tid da ikke alle orket eller klarte å søke oppin<strong>for</strong>masjon om hva de hadde rett på av ytelser. Å få hjelp til å finne frem i systemet <strong>og</strong> <strong>for</strong>ståparagrafene var viktig hjelp. Et par <strong>for</strong>eldre opplevde at NAV uopp<strong>for</strong>dret tok kontakt med dem <strong>og</strong>in<strong>for</strong>merte om deres rettigheter <strong>og</strong> hjalp dem videre i prosessen. Dette ble svært godt mottatt.Foreldre <strong>som</strong> hadde fått samtalehjelp fra psykol<strong>og</strong>er, prester eller <strong>kreft</strong>sykepleiere var stort setttilfredse med dette – <strong>for</strong>utsatt av at fagfolkene hadde kunnskap <strong>og</strong> ”kjemi” <strong>som</strong> traff. For mangehandlet det om å få ventilere <strong>og</strong> si høyt det de stadig tenkte på, men <strong>som</strong> de ikke alltid kunne lufteinnad i familien. Andre ønsket kommentarer <strong>og</strong> svar på ting de lurte på, <strong>og</strong> benyttet samtalene til åfå in<strong>for</strong>masjon. En etterlatt far <strong>for</strong>talte hvordan presten hadde vært god støtte både <strong>for</strong> ham selv <strong>og</strong>sønnen, <strong>og</strong> fulgte opp over tid:Presten, sykehuspresten har vært <strong>og</strong> besøkt oss <strong>og</strong> vi har hatt samtaler med han. Han harvært helt alle tiders. Han har kommet hjem til oss... Det er ikke lenge siden han var hos ossheller han… Han er den eneste <strong>som</strong> følger opp… sønnen min er jublende glad hver gangpresten kommer. Jeg håper bare at han <strong>for</strong>tsetter med dette. Vi har ikke noen familie, det erbare vi to. Vi har ikke noe nettverk.7.1.8 Negative vurderinger av fagfolkGjennom Hjelpskjemaets åpne spørsmål beskrev <strong>for</strong>eldrene en del kritikkverdige <strong>for</strong>hold <strong>ved</strong>hjelp de hadde mottatt fra fagfolk. Disse ble kategorisert rundt fire ho<strong>ved</strong>tema:126
Change language