Trøst <strong>og</strong> støttesamtaler mottok <strong>for</strong>eldre fra sykehus (29 %), fastlege (30 %), psykol<strong>og</strong> (31 %),prest (18 %), <strong>kreft</strong>sykepleier (45 %), familierådgivningskontor (13 %), <strong>og</strong> andre (13 %). ”Andre”var i ho<strong>ved</strong>sak Kreft<strong>for</strong>eningen, men <strong>og</strong>så sosionom, Montebellosenteret <strong>og</strong> palliative team.Kreftsykepleier ga trøst/støttesamtaler til alle de tre gruppene. De etterlatte (54 %) hadde noeoftere mottatt slik hjelp enn syke (46 %), <strong>og</strong> langt oftere enn <strong>pårørende</strong> (23 %).Presten ga oftere trøst/støttesamtaler til etterlatte (38 %) enn til <strong>og</strong> <strong>pårørende</strong> (10 %) <strong>og</strong> syke (8 %)(p < .05).Flere etterlatte (46 %) fikk støttesamtaler fra fastlegen i <strong>for</strong>hold til syke (18 %) <strong>og</strong> <strong>pårørende</strong> (23%). Flere etterlatte (38 %) opplevde <strong>og</strong>så oftere å motta trøst fra psykol<strong>og</strong>/psykiater enn syke (26%) <strong>og</strong> <strong>pårørende</strong> (23 %).Flere etterlatte (47 %) hadde fått støttesamtaler fra sykehus enn syke (23 %) <strong>og</strong> <strong>pårørende</strong> (13 %).In<strong>for</strong>masjon fikk <strong>for</strong>eldrene oftest fra sykehus (52 %), <strong>kreft</strong>sykepleier (46 %), fastlege (33 %),begravelsesbyrå (14 %) eller andre (17 %). Bare få hadde fått in<strong>for</strong>masjon fra sosialkontor (7 %)<strong>og</strong> hjemmesykepleie (5 %). De <strong>som</strong> i ho<strong>ved</strong>sak fikk in<strong>for</strong>masjon fra sosialkontor var etterlatte (21%). ”Andre” ga <strong>og</strong>så in<strong>for</strong>masjon om <strong>kreft</strong>sykdommen både til syke (18 %), etterlatte (13 %) <strong>og</strong><strong>pårørende</strong> (13 %). Her ble Kreft<strong>for</strong>eningen, NAV, palliative team, <strong>og</strong> fysioterapeut nevnt.Syke (56 %) fikk noe oftere in<strong>for</strong>masjon fra sykehus i <strong>for</strong>hold til <strong>pårørende</strong> (50 %) <strong>og</strong> etterlatte(46), mens noen flere etterlatte (36 %) fikk in<strong>for</strong>masjon fra fastlegen enn <strong>pårørende</strong> (30 %) <strong>og</strong>syke (26 %). Kreftsykepleier var sentral i <strong>for</strong>hold til å gi in<strong>for</strong>masjon til syke (49 %), etterlatte (38%) <strong>og</strong> <strong>pårørende</strong> (37 %). Femtifire prosent av de etterlatte hadde fått in<strong>for</strong>masjon frabegravelsesbyrå.Støttegrupper. En fjerdedel (24 %) av de voksne hadde deltatt i støttegrupper, <strong>og</strong> når man så påundergruppene var det signifikant flere etterlatte (50 %), enn syke (21 %) <strong>og</strong> <strong>pårørende</strong> (7 %) <strong>som</strong>hadde deltatt (p < .001). I ho<strong>ved</strong>sak var støttegruppene i regi av Kreft<strong>for</strong>eningen ellerMontebellosenteret (til sammen 87 %), men <strong>og</strong>så sykehus, menigheter, <strong>og</strong> organisasjoner <strong>som</strong>Foreningen <strong>for</strong> Bryst<strong>kreft</strong>opererte <strong>og</strong> Lands<strong>for</strong>eningen- <strong>for</strong> hjerte- <strong>og</strong> l<strong>unge</strong>syke ble nevnt.Foreldrene rapporterte jevnt over stor tilfredshet med deltakelse i støttegruppene. Hele 71 % vartilfredse i ”svært stor grad”, 19 % i ”nokså stor grad” <strong>og</strong> 10 % ”til en viss grad”. Ingen var direktemis<strong>for</strong>nøyde. Aller mest <strong>for</strong>nøyde var etterlatte<strong>for</strong>eldrene.115
Økonomisk hjelp ble i ho<strong>ved</strong>sak mottatt gjennom sosialkontor (13 %), <strong>og</strong> etterlatte var dengruppen <strong>som</strong> oftest (33 %) mottok slik hjelp.Praktisk hjelp mottok <strong>for</strong>eldre bare i liten grad <strong>og</strong> da fra fastlege (16 %), <strong>kreft</strong>sykepleier (16 %),hjemmesykepleie (16 %), begravelsesbyrå (18 %) <strong>og</strong> ”andre” (12 %). Naturlig nok var det bareetterlatte <strong>som</strong> krysset av <strong>for</strong> at de hadde mottatt slik hjelp fra begravelsesbyrå (63 %).Hyppighet. På spørsmålet ”Hvor mange ganger har du <strong>og</strong> din familie hatt kontakt med fagfolk?”oppga syke et gjennomsnitt på 27.43 ganger (SD = 31.14), etterlatte 19.14 (SD = 16.78) <strong>og</strong><strong>pårørende</strong> 14.59 (SD = 13.62). Standardavviket til de syke var langt høyere enn <strong>for</strong> de andregruppene, noe <strong>som</strong> indikerer en skjev<strong>for</strong>delt variabel; med andre ord at det var relativt få medsvært høye verdier <strong>som</strong> trakk opp gjennomsnittet.Kontaktetablering <strong>og</strong> hjemmebesøk. På spørsmålet om hvordan <strong>for</strong>eldrene hadde kommet ikontakt med hjelpeapparatet, oppga flertallet (63 %) at de selv hadde tatt kontakt. Bare 24 %oppga at de hadde blitt kontaktet <strong>og</strong> tilbudt hjelp. De resterende (13 %) ble hjulpet av sinenettverk. Etterlattegruppen ble hyppigere (33 %) kontaktet enn de syke (14 %) <strong>og</strong> <strong>pårørende</strong> (9 %).Halvparten av <strong>for</strong>eldrene (51 %) hadde hatt fagfolk på hjemmebesøk. Det var signifikant flereetterlatte (75 %) <strong>som</strong> oppga dette i <strong>for</strong>hold til syke (46 %) <strong>og</strong> <strong>pårørende</strong> (30 %)(p < .005).Savn av fagfolk. Hele 72 % av alle de voksne hadde savnet kontakt med en eller flere grupperfagfolk. I første rekke var det psykol<strong>og</strong> eller psykiater (32 %), sykehus (12 %), helsesøster (11 %),<strong>og</strong> familierådgivningskontor (11 %) <strong>som</strong> var savnet. Til tross <strong>for</strong> at mange hadde hatt kontakt med<strong>kreft</strong>sykepleier var det 14 % <strong>som</strong> savnet slik kontakt. Flere etterlatte (83 %) savnet kontakt medfagfolk enn syke (72 %) <strong>og</strong> <strong>pårørende</strong> (63 %). Vi har <strong>og</strong>så sett på hvilke hjelpere de ulikegruppene av <strong>for</strong>eldre først <strong>og</strong> fremst savnet kontakt med.Pårørende savnet kontakt med sykehuset (17 %), helsesøster (13 %), psykol<strong>og</strong>/psykiater (30 %),<strong>og</strong> Kreft<strong>for</strong>eningen (27 %).Syke savnet kontakt med psykol<strong>og</strong>/psykiater (37 %), familierådgivningskontor (18 %), fastlege (13%), sosialkontor (13 %), Kreft<strong>for</strong>eningen (10 %), hjemmesykepleie (10 %), <strong>og</strong> ”andre” (15 %).Etterlatte savnet kontakt med psykol<strong>og</strong>/psykiater (30 %), Kreft<strong>for</strong>eningen (21 %), skole <strong>og</strong>barnehage (17 %), <strong>og</strong> fastlege (13 %). ”Andre” (11 %)var ho<strong>ved</strong>sak sosionomer <strong>og</strong> NAV.116
- Page 1 and 2:
Barn og unge som pårørende ved kr
- Page 3 and 4:
INNHOLDSIDEForord 6Sammendrag/summa
- Page 5 and 6:
5.2 Hjelp fra fagfolk 795.2.1 Behov
- Page 7 and 8:
9.1.2 Psykososiale tiltak fra hjelp
- Page 9 and 10:
Del III - diskuterer hvilke konsekv
- Page 11 and 12:
pårørende. Foreldrenes skårer p
- Page 13 and 14:
SUMMARYBackground and objectives of
- Page 15 and 16:
more communication with parents abo
- Page 17 and 18:
IINNLEDNING1.1 Bakgrunn og problemo
- Page 19 and 20:
Kreftforeningen ”Barn og ungdom s
- Page 21 and 22:
hva ville de voksne ønske for barn
- Page 23 and 24:
over de 17 som svarte på dette sp
- Page 25 and 26:
Tabell 4. Bakgrunnsvariabler for un
- Page 27 and 28:
2.3.1 Spørreskjema - BarnVi benytt
- Page 29 and 30:
multilevel analyser (linear mixed m
- Page 31 and 32:
med mer usikkerhet er blant annet a
- Page 33 and 34:
3 BARN OG UNGES SITUASJONDette kapi
- Page 35 and 36:
Det var legen som ringte til pappa.
- Page 37 and 38:
og formidlet at dette ikke skulle s
- Page 39 and 40:
Informantene som hadde mistet sine
- Page 41 and 42:
3.1.7 Sinne og frustrasjonÅ leve o
- Page 43 and 44:
3.1.10 Vanskelig å forholde seg ti
- Page 45 and 46:
mange liggende å gruble dette resu
- Page 47 and 48:
vanskeligheter med å konsentrere s
- Page 49 and 50:
Andre opplevde det som en god ting
- Page 51 and 52:
Jeg har nesten sluttet å være med
- Page 53 and 54:
ettertid. Andre ble bitre på den g
- Page 55 and 56:
elasjoner og roller i familien og i
- Page 57 and 58:
Noen barn følte seg forlatt, alene
- Page 59 and 60:
Andre informanter så for seg den s
- Page 61 and 62:
kroppslige plagene de slet med, ell
- Page 63 and 64:
Pårørende og etterlatte barn skul
- Page 65 and 66: Tabell 6. Angst hos pårørende (n
- Page 67 and 68: Tabell 8. Traumatiske etterreaksjon
- Page 69 and 70: 4 BARN OG UNGES MESTRING OG VEKSTI
- Page 71 and 72: 7. På utsagnet ”Tegner, skriver
- Page 73 and 74: 17. Å tenke på det vanskelige kan
- Page 75 and 76: imot de som ønsker å støtte. Spe
- Page 77 and 78: 4.3.3 Vekst - HSIBDen ene delskalae
- Page 79 and 80: 5.1.2 Den viktige vennestøttenJo e
- Page 81 and 82: Tabell 13. Unges opplevde behov for
- Page 83 and 84: 5.2.3 Lite savn av fagfolkHjelpskje
- Page 85 and 86: gruppedynamikken i klassen og eleve
- Page 87 and 88: arn i etterlattegruppen dette. De
- Page 89 and 90: 6 FORELDRES PSYKOSOSIALE SITUASJON,
- Page 91 and 92: kontroll på kreften, hadde den syk
- Page 93 and 94: Oversikt over norske gjennomsnittsv
- Page 95 and 96: Figur 2. Gjennomsnittskårer for tr
- Page 97 and 98: Figur 3. Gjennomsnittskårer for so
- Page 99 and 100: 6.3.1 Økt nærhet til andre mennes
- Page 101 and 102: Tabell 17 viser at for hele gruppen
- Page 103 and 104: Fysisk aktivitet var til nytte båd
- Page 105 and 106: Men så kom vi i en fornektelsesfas
- Page 107 and 108: og var opptatt av å gjøre noe for
- Page 109 and 110: Kreftforeningen ble nevnt som et vi
- Page 111 and 112: kompromiss. Terskelen for hva man b
- Page 113 and 114: Tabell 20. Foreldres behov for hjel
- Page 115: aldri tenkt at det gikk an. Hadde j
- Page 119 and 120: avlastingshjem i ukedagene. Jeg vil
- Page 121 and 122: Foreldre oppga ”andre” (14 %) s
- Page 123 and 124: I de åpne svaralternativene i Hjel
- Page 125 and 126: Selv om en del foreldre fikk god hj
- Page 127 and 128: Foreldre hadde også mottatt god hj
- Page 129 and 130: 4. Rot og feilbehandlingNoen opplev
- Page 131 and 132: iologiske familie. I noen grad ble
- Page 133 and 134: 7.3 Den optimale hjelpen - møter f
- Page 135 and 136: ammede som var betydningsfullt. Sel
- Page 137 and 138: familien. Denne kontakten bør komm
- Page 139 and 140: Når en pasient kommer inn på syke
- Page 141 and 142: • I forhold til hjelpen fra fagfo
- Page 143 and 144: 8 OMSORG FOR BARN VED FORELDRES KRE
- Page 145 and 146: esten av familien (Temel et al., 20
- Page 147 and 148: foreldre er vel så utbredt og alvo
- Page 149 and 150: tilstandsangst, mens trekk-angsten
- Page 151 and 152: tanker, bekymringer og følelser og
- Page 153 and 154: 8.5 Dekkes barnas omsorgsbehov?Omso
- Page 155 and 156: psykososiale vansker, altså de ett
- Page 157 and 158: syke og den friske forelder forhold
- Page 159 and 160: 8.6.2 Mer hjelp til frisk forelderF
- Page 161 and 162: Som andre kriserammede beskriver de
- Page 163 and 164: for støttetiltakene under baseres
- Page 165 and 166: 9.2.2 Koordinator for tiltakEn fast
- Page 167 and 168:
det være nødvendig med spesifikk
- Page 169 and 170:
Sann informasjon vil hjelpe den ung
- Page 171 and 172:
Tabell 25. Tiltak for å øke forel
- Page 173 and 174:
Davis, C. G., Wohl, M. J. A., & Ver
- Page 175 and 176:
Goldberg, D. P., & Hillier, V. F. (
- Page 177 and 178:
Muris, P., Merckelbach, H., Ollendi
- Page 179 and 180:
Visser, A., Huizinga, G. A., Hoekst