Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

4. Mange barn sliter med angst og redsel, søvnvansker, energiløshet, konsentrasjons- oginnlæringsvansker, og tar på seg omsorgsoppgaver og trekker seg fra venner.5. Barnas vansker henger sammen med frykt for å miste eller reell sorg, og mangelfullinformasjon, kommunikasjon og ivaretakelse gjennom sykdomsforløp og ved død. I tilleggrepresenterer pendling mellom håp og tilbakefall en stor belastning.6. Voksne opplever i enda større grad enn barna angst og depressive reaksjoner, energiløshetog endringer i den sosiale hverdagen. I tillegg representerer bekymringene for barnas ve ogvel en stor påkjenning både for syke og friske foreldre.7. Gjennom og parallelt med påkjenningene opplever barn og voksne personlig vekst ogendring.8. Det synes å være et stort og udekket omsorgsbehov i de fleste familiene, med potensieltuheldige konsekvenser for barn på kort og lang sikt.9. Mange mestringsstrategier tas i bruk av barn og voksne, men manglende energi setterbegrensninger.10. Tross mye og god mestring og hardt arbeid, oppleves ikke foreldrenes omsorgskapasitetsom tilstrekkelig – verken av barna eller de voksne selv.11. Kvaliteten og kvantiteten på fagfolks og nettverkets støtte til familiens medlemmervarierer. Manglende fokus, kunnskap og prioriteringer synes å legge begrensninger.12. Barn og voksne fremhever helhetlige og spesialiserte psykososiale tiltak gjennomMontebello, Palliative team og kreftsykepleiere som spesielt hjelpsomme.13. Store deler av nettverksstøtten og å møte andre i samme situasjon er viktig hjelp.14. Barn og unge ber om mer støtte fra foreldre for å leve med angst og usikkerhet isykdomsforløpet, og etter tap av en forelder. I tillegg etterlyses mer tilrettelegging i skolen.15. Foreldre etterlyser bedre psykososial støtte fra fagfolk for å klare omsorgsoppgaveneoverfor barna. De ønsker at familie- og barnefokus integreres i den medisinskekreftbehandlingen, de ønsker kunnskap og hjelp for å kunne opptre som tryggeomsorgspersoner, og hjelp når informasjon om sykdommen skal formidles videre til barna.16. Spesielt friske foreldre trenger økt støtte for å fungere som grunnmuren og hovedomsorgspersoni den rammede familien. Som ledd i dette er praktisk og økonomisk hjelpsentralt.17. Barn og voksne har mange gode råd å formidle til hjelperne.141