Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

Tabell 19. I hvilken grad har sykdommen/dødsfallet endret foreldres oppfatning av hva som erviktig i livet? Angitt i % (N = 91; nS=39, nE=22, nP=30)UtvalgI svært storgradI nokså storgradTil en vissgrad I liten gradIkke i dethele tattSyke 46 44 8 3 -Pårørende 37 33 27 3 -Etterlatte 41 36 23 - -Gjennomsnitt 42 39 18 2 -% allenS= Syke, nE= Etterlatte, nP= PårørendeGjennom de åpne spørsmålene i Hjelpskjemaet formidlet foreldrene svært mye og god livsvisdom.De kvalitative utsagnene (N = 46) ble kategorisert rundt fem hovedtema, og de fleste nevnte flereenn ett tema i sine beskrivelser. Hovedtemaene 1-5 utdypes med data fra intervjuene:1) Verdsetter livet og griper dagen. Svært mange foreldre, som hadde mistet eller levde medkreftsykdom, beskrev hvordan de hadde lært å se livet i et nytt perspektiv. Tiden var blitt sværtviktig. Alt var ikke en selvfølge lenger. Foreldrene levde i nuet, grep dagen i langt større grad ennfør, og satte mer pris på livet som det var i dag. De voksne hadde lært at man ikke må kaste vekkdagene, men leve som om hver dag var den siste, fordi ”man vet ikke hva morgendagen bringer”.De syke skrev også at de nøt livet mer enn før, og som en uttrykte det - ”jeg er heldig og lykkeligsom lever enda”. Slik var det mye livsglede og livsvisdom å spore i utsagnene.Under denne kategorien inngikk også utsagn som: ”jeg føler meg mindre stresset enn før”, erlykkeligere enn før”, ”nyter livet mer enn før”, ”tar vare på livsgleden”, etc.For noen innebar ”å gripe dagen” at de ikke utsatte ting de hadde lyst å gjøre, eller at de i litengrad planla for fremtiden. For andre betød det å ta større sjanser og utfordringer, fordi man hadde”lite å tape”. Etterlatte pekte også på at da partneren døde var det godt å tenke tilbake på at manhadde klart å gripe dagen mens ektefellen levde, jf. denne kvinnen:Vi levde for hverandre, og tid med hverandre var viktig. Vi reiste på turer og var sammen,selv om vi burde pusset opp i hus og hage. Det er godt å se tilbake på.2) Bryr oss mindre om bagateller. For mange innebar det nye synet på livet at situasjoner,hendelser eller relasjoner som før var ansett å være problematiske, ikke var det lenger. Nå kunnedisse ses som ”bagateller”, ”småting” og ”filleting”, som det ikke var verdt å henge seg opp i. Detvar lettere å skille mellom hva som var problemer og hva som var bagateller, og man forstod bedrehva som var viktig for en selv, og hva som var uviktig. Noen poengterte at de ikke ble så lett sur,skuffet eller stresset som før. Fordi man ikke brød seg om ”småtteri”, så gikk man lettere på109