Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

More documents

Recommendations

Info

De litt eldre barna opplevde i større grad mer ”rasjonell” generalisert angst. Dette kunne væreredsel for egen fremtid, og redsel for ikke å klare seg hvis den syke kom til å dø. Samtligeinformanter formidlet dessuten redsel for selv å få kreft. Denne redselen kunne sitte dypt, og flerefortalte at de hadde vært på ulike utredninger på sykehus på grunn av kroppslige smerter.Noen av de unge var redde for det de kunne komme til å oppleve gjennom sykdomsforløpet. Flerehadde erfart at den syke fikk illebefinnende, eller fikk forverring av sykdommen mensungdommene var tilstede. Dette var vanskelig og traumatisk å være vitne til. En av de eldsteungdommene, som var alene med sin kreftsyke far da den ene lungen hans punkterte, opplevdedette slik:…det var veldig tøft. Det var veldig tøft å se sin pappa så svak og at han gråt. Han ba megpuste for ham hvis han sluttet å puste. Det var tøft å høre sin egen far si at jeg måtte pustefor ham. Men samtidig var det godt å vite at jeg kunne gjøre noe.3.1.6 Noen rapporterte lite angst og redselSelv om de aller fleste informantene beskrev redsel og angst i ulike former, hevdet enkelte at deikke var redde. En av de unge som fikk inngående informasjon om fars sykdom og prognose,opplevde at han ikke var redd underveis, heller ikke for at far skulle dø. Han var sikker på at farskulle vinne over kreften. Han fortalte at han hadde tenkt mye på dette i ettertid, og synes det varrart at han ikke var mer redd for å miste sin far. Han hadde et veldig sterkt fokus på at kreften varen fase, og at familien skulle komme seg gjennom denne fasen. Disse tankene bar han med seg helttil far faktisk døde. Da far vendte hjem for å dø hjemme, trodde sønnen at han kom hjem for åhvile og for å komme seg. Han forstod ikke at far kom hjem fordi han ønsket å dø hjemme. Selvom denne informanten fortalte at han ikke husket at han var redd eller trist i sykdomsperioden,fortalte han at han var bekymret etter hvert som sykdommen utviklet seg, og at sykdommen ogdødsfallet virket sterkt inn på livet hans:Det er merkelig å tenke tilbake på, jeg husker ikke at jeg var redd eller veldig bekymretfordi han var syk, det synes jeg er litt merkelig da. Jeg var ikke så mye trist. Jeg brettet opparmene på en måte… Selv om vi pratet om at dette var en ganske farlig sykdom så var detsnakk om alle som ble friske. Vi hadde mer fokus på muligheten til å bli frisk og hva somskulle skje fremover enn på sykdommen.39
3.1.7 Sinne og frustrasjonÅ leve over tid med engstelsen for en kreftsyk forelder var en stor belastning for barna. Barna stodi en ganske ekstrem situasjon, samtidig som de skulle klare å opprettholde et noenlunde normaltliv på skole, blant venner og i fritidsaktiviteter.Flere av informantene fortalte om hvordan kreften til mor eller far gjorde dem sinte. Samtidigkunne det være vanskelig for dem selv og omgivelsene å forstå og håndtere slike reaksjoner. Deunge ble sinte på selve kreften, og det føltes veldig urettferdig at akkurat de ble rammet av dette.Noen rettet sinnet mot den syke eller friske forelderen eller mot søsken, og flere av informantenefortalte om økt krangling i hjemmet, jf. en 12-åring:Jeg ble så sint på kreften… Jeg syntes det var så urettferdig. Jeg ble også mer utålmodig,sint på søsteren min og veldig sint på mamma. Vi kranglet mye mer enn før.Eller sinnet kan vise seg i helt andre situasjoner, jf. denne 10-åringen:Da pappa fikk tilbakefall, fikk jeg vite det på vei til trening. Da gikk det helt galt påtreningen. Jeg kranglet med folk og… Jeg var så sint. Jeg kjente at jeg virkelig reagerte da.3.1.8 Tristhet og depressive tankerTristhet og depressive tanker preget mange av de barna som levde med redselen for å miste sinforelder. De fortalte om perioder med mange tunge tanker og tristhet. De som snakket lite medsine foreldre, eller fikk mangelfull støtte fra skole og venner, følte seg oftere også ensomme. En12-åring fortalte at etter at hun fikk vite at faren hadde kreft, var hun ikke lenger ordentlig glad:Jeg føler meg trist, og veldig alene, og jeg har veldig lyst til å gråte.Noen fortalte at de over tid fikk så vanskelige reaksjoner at de hadde behov for å fortrengevirkeligheten. De opplevde seg selv som deprimerte, fikk det vanskelig på skolen i forhold tilkonsentrasjon, og opplevde at det sosiale livet ble utfordrende, belastende og vanskelig. Jf. denne19-åringen:Jeg ble etter hvert veldig laber, gikk inn i en depresjon eller noe. Jeg fikk ikke noendiagnose, men det føltes slik. Jeg gikk fra gjennomsnittskarakter 5 til 2-3. Det gikk drastiskned.40
Page 1 and 2: Barn og unge som pårørende ved kr
Page 3 and 4: INNHOLDSIDEForord 6Sammendrag/summa
Page 5 and 6: 5.2 Hjelp fra fagfolk 795.2.1 Behov
Page 7 and 8: 9.1.2 Psykososiale tiltak fra hjelp
Page 9 and 10: Del III - diskuterer hvilke konsekv
Page 11 and 12: pårørende. Foreldrenes skårer p
Page 13 and 14: SUMMARYBackground and objectives of
Page 15 and 16: more communication with parents abo
Page 17 and 18: IINNLEDNING1.1 Bakgrunn og problemo
Page 19 and 20: Kreftforeningen ”Barn og ungdom s
Page 21 and 22: hva ville de voksne ønske for barn
Page 23 and 24: over de 17 som svarte på dette sp
Page 25 and 26: Tabell 4. Bakgrunnsvariabler for un
Page 27 and 28: 2.3.1 Spørreskjema - BarnVi benytt
Page 29 and 30: multilevel analyser (linear mixed m
Page 31 and 32: med mer usikkerhet er blant annet a
Page 33 and 34: 3 BARN OG UNGES SITUASJONDette kapi
Page 35 and 36: Det var legen som ringte til pappa.
Page 37 and 38: og formidlet at dette ikke skulle s
Page 39: Informantene som hadde mistet sine
Page 43 and 44: 3.1.10 Vanskelig å forholde seg ti
Page 45 and 46: mange liggende å gruble dette resu
Page 47 and 48: vanskeligheter med å konsentrere s
Page 49 and 50: Andre opplevde det som en god ting
Page 51 and 52: Jeg har nesten sluttet å være med
Page 53 and 54: ettertid. Andre ble bitre på den g
Page 55 and 56: elasjoner og roller i familien og i
Page 57 and 58: Noen barn følte seg forlatt, alene
Page 59 and 60: Andre informanter så for seg den s
Page 61 and 62: kroppslige plagene de slet med, ell
Page 63 and 64: Pårørende og etterlatte barn skul
Page 65 and 66: Tabell 6. Angst hos pårørende (n
Page 67 and 68: Tabell 8. Traumatiske etterreaksjon
Page 69 and 70: 4 BARN OG UNGES MESTRING OG VEKSTI
Page 71 and 72: 7. På utsagnet ”Tegner, skriver
Page 73 and 74: 17. Å tenke på det vanskelige kan
Page 75 and 76: imot de som ønsker å støtte. Spe
Page 77 and 78: 4.3.3 Vekst - HSIBDen ene delskalae
Page 79 and 80: 5.1.2 Den viktige vennestøttenJo e
Page 81 and 82: Tabell 13. Unges opplevde behov for
Page 83 and 84: 5.2.3 Lite savn av fagfolkHjelpskje
Page 85 and 86: gruppedynamikken i klassen og eleve
Page 87 and 88: arn i etterlattegruppen dette. De
Page 89 and 90: 6 FORELDRES PSYKOSOSIALE SITUASJON,
Page 91 and 92:
kontroll på kreften, hadde den syk
Page 93 and 94:
Oversikt over norske gjennomsnittsv
Page 95 and 96:
Figur 2. Gjennomsnittskårer for tr
Page 97 and 98:
Figur 3. Gjennomsnittskårer for so
Page 99 and 100:
6.3.1 Økt nærhet til andre mennes
Page 101 and 102:
Tabell 17 viser at for hele gruppen
Page 103 and 104:
Fysisk aktivitet var til nytte båd
Page 105 and 106:
Men så kom vi i en fornektelsesfas
Page 107 and 108:
og var opptatt av å gjøre noe for
Page 109 and 110:
Kreftforeningen ble nevnt som et vi
Page 111 and 112:
kompromiss. Terskelen for hva man b
Page 113 and 114:
Tabell 20. Foreldres behov for hjel
Page 115 and 116:
aldri tenkt at det gikk an. Hadde j
Page 117 and 118:
Økonomisk hjelp ble i hovedsak mot
Page 119 and 120:
avlastingshjem i ukedagene. Jeg vil
Page 121 and 122:
Foreldre oppga ”andre” (14 %) s
Page 123 and 124:
I de åpne svaralternativene i Hjel
Page 125 and 126:
Selv om en del foreldre fikk god hj
Page 127 and 128:
Foreldre hadde også mottatt god hj
Page 129 and 130:
4. Rot og feilbehandlingNoen opplev
Page 131 and 132:
iologiske familie. I noen grad ble
Page 133 and 134:
7.3 Den optimale hjelpen - møter f
Page 135 and 136:
ammede som var betydningsfullt. Sel
Page 137 and 138:
familien. Denne kontakten bør komm
Page 139 and 140:
Når en pasient kommer inn på syke
Page 141 and 142:
• I forhold til hjelpen fra fagfo
Page 143 and 144:
8 OMSORG FOR BARN VED FORELDRES KRE
Page 145 and 146:
esten av familien (Temel et al., 20
Page 147 and 148:
foreldre er vel så utbredt og alvo
Page 149 and 150:
tilstandsangst, mens trekk-angsten
Page 151 and 152:
tanker, bekymringer og følelser og
Page 153 and 154:
8.5 Dekkes barnas omsorgsbehov?Omso
Page 155 and 156:
psykososiale vansker, altså de ett
Page 157 and 158:
syke og den friske forelder forhold
Page 159 and 160:
8.6.2 Mer hjelp til frisk forelderF
Page 161 and 162:
Som andre kriserammede beskriver de
Page 163 and 164:
for støttetiltakene under baseres
Page 165 and 166:
9.2.2 Koordinator for tiltakEn fast
Page 167 and 168:
det være nødvendig med spesifikk
Page 169 and 170:
Sann informasjon vil hjelpe den ung
Page 171 and 172:
Tabell 25. Tiltak for å øke forel
Page 173 and 174:
Davis, C. G., Wohl, M. J. A., & Ver
Page 175 and 176:
Goldberg, D. P., & Hillier, V. F. (
Page 177 and 178:
Muris, P., Merckelbach, H., Ollendi
Page 179 and 180:
Visser, A., Huizinga, G. A., Hoekst
show all

Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?