13.07.2015 Views

Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

7.1.4 Fragmentert faghjelp til barnaEt flertall av <strong>for</strong>eldrene (79 % etterlatte, 67 % <strong>pårørende</strong> <strong>og</strong> 54 % syke) rapporterte at barna haddefått ”noen <strong>for</strong>mer <strong>for</strong> individuell hjelp” fra fagfolk/hjelpeapparatet. Dessuten hadde 32 % av barnavært inkludert i hjelpetilbudet med de voksne. Syke oppga dette noe oftere enn de andre gruppene<strong>for</strong>eldre (39 %). Et flertall av barna (74 %) hadde vært inkludert i voksenhjelp1-3 ganger, deøvrige noen flere ganger. Slik kontakt pågikk <strong>for</strong>tsatt <strong>for</strong> de fleste barna i studien (63 %).Et bilde <strong>som</strong> tegnet seg gjennom intervjuene var at hjelpen var fragmentert, barna fikk litt her <strong>og</strong>litt der. Det var <strong>og</strong>så en tendens til at barn fikk noe mer hjelp etter at de hadde mistet en <strong>for</strong>elderenn i sykdoms<strong>for</strong>løpet. Foreldrene opplevde at med unntak av palliative team <strong>og</strong>Montebellosenteret var det ingen enhetlig instans <strong>som</strong> så barna <strong>og</strong> deres behov i sammenheng medfamilien. Her oppsummeres i hvilket omfang <strong>for</strong>eldrene mente at fagfolk eller institusjoner haddestilt opp <strong>for</strong> barna:Mens 13 % av etterlattes barn hadde fått støttesamtaler <strong>ved</strong> sykehus, var det bare 5 % av de syke,<strong>og</strong> ingen <strong>pårørende</strong> <strong>som</strong> oppga dette. Noen sykes (18 %) <strong>og</strong> <strong>pårørende</strong>s (13 %) barn hadde fåttin<strong>for</strong>masjon fra sykehus (18 %), mens etterlattes barn ikke hadde fått det (0 %). Støttegruppe bleoftere tilbudt etterlattes barn (13 %) enn sykes barn (3 %).To familier oppga at fastlegen hadde gitt in<strong>for</strong>masjon eller støttesamtaler til barna.Prester var heller ikke mye involvert med barna. Bare 4 % av barna hadde hatt støttesamtaler medprest. Ingen, heller ikke barn <strong>som</strong> hadde mistet en <strong>for</strong>elder, hadde fått in<strong>for</strong>masjon av prest, mens 4% av etterlatte barn hadde deltatt i støttegruppe <strong>ved</strong> prest.Helsesøster hadde gitt støttesamtaler til 29 % av etterlattes barn, men i mindre grad til barn av syke<strong>og</strong> <strong>pårørende</strong> (begge 13 %). Etterlatte (17 %) rapporterte <strong>og</strong>så oftere at deres barn fikk in<strong>for</strong>masjonfra helsesøster enn det <strong>pårørende</strong> (3 %) <strong>og</strong> syke (5 %) gjorde.PPtjenesten var så vidt involvert med tilrettelegging i skole/barnehage <strong>for</strong> etterlatte barn (8 %),men ikke i <strong>for</strong>hold til barn <strong>som</strong> levde med <strong>kreft</strong>sykdom i familien. Bare 17 % av de etterlatte barnahadde fått støttesamtaler av psykol<strong>og</strong>, mens <strong>pårørende</strong> (7 %) <strong>og</strong> syke (8 %) rapporterte dette imindre grad.<strong>Barn</strong>evernstjenesten var ikke inne i <strong>for</strong>hold til barna i denne studien.119

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!