Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

IINNLEDNING1.1 Bakgrunn og problemområdeBakgrunnen for studien er at det hvert år diagnostiseres svært mange nye krefttilfeller i Norge(http://www.kreftregisteret.no/no/Generelt/Fakta-om-kreft/ - nedlastet 06.05.11). Talleneinnebærer at ca. 18.000 barnefamilier i Norge rammes årlig og 4.000 barn opplever at mor, fareller søsken får kreft (Medlemsblad for Kreftforeningen, 2009). Når siste statistikk fra 2009 viserat man hadde 1465 kreftdødsfall i aldersgruppen (20-59 år), medfører dette at mange barn også bliretterlatte ved foreldres kreft (http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/- nedlastet 10.03.11).Mange utenlandske studier har dokumentert den store belastningen det er for foreldre ved å levemed eller miste barn ved kreft, og pekt på den store psykososiale belastningen dette er for dem.Gradvis har flere studier også undersøkt barns opplevelse av sin situasjon når foreldre er syke ellerdør av kreft (Osborn, 2007; Rostila & Saarela, 2011; Visser et al., 2004), men i Norge har slikforskning langt på vei vært fraværende. Ingen norske og få utenlandske studier (Wong et al., 2009)har tidligere sett på hvordan barn påvirkes av en forelders kreftsykdom eller død i entotalsammenheng med foreldrenes situasjon og omsorgskapasitet, samspillet i familien,mestringsferdigheter og støttetiltak.Hovedhensikten med denne studien har derfor vært å gi et bilde av totaliteten rundt barnsomsorgssituasjon når en forelder rammes av kreft for så å foreslå relevante støttetiltak.1.2 Behov for et helhetlig fokusUtenlandske forskning viser at både barn og deres foreldre blir sterkt berørte av foreldreskreftsykdom/død (Lewis, 1990; Osborn, 2007; Visser et al., 2004). Forskerne påpeker at barnaopplever betydelig psykososialt stress, som følge av angst for å miste forelderen, brudd ifamilierutiner og endrede foreldreroller.En nederlandsk forskergruppe som studerte kommunikasjonen mellom foreldre og barn vedforeldres kreftsykdom, fant sammenheng mellom vansker i kommunikasjonen mellom foreldreneog økte posttraumatiske stress-symptomer hos de unge (Huizinga et al., 2005). Barnes og hanskollegaer (2002) påviste at mødre som ble utredet for brystkreft opplevde det vanskelig åkommunisere med barna om kreften, og de voksne hadde behov for råd fra fagfolk for å kunne gialderstilpasset informasjon om sykdommen. En slik belastende familiesituasjon medfører risiko for16