Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

åde før og etter død. For noen var kjæresten den beste hjelperen, og kanskje den eneste som vissteom situasjonen hjemme. Ungdommene som hadde kjæreste underveis i sykdomsprosessen knyttetseg derfor veldig til denne personen. De fortalte hvor viktig kjærestens rolle var gjennomsykdomsperioden, både i forhold til å forstå dem, lytte til dem og til å avlede dem fra denvanskelige situasjonen. Fordi noen ”nesten bare var med kjæresten”, kunne dette utgjøre en veldigsårbar situasjon, særlig dersom det ble brudd.3.2 Når døden inntreffer 1Når sykdomsforløpet hadde kommet langt, og like før døden inntraff oppstod nye utfordringer forfamilien. Sentralt her var hvordan barna ble forberedt på at dødsøyeblikket nærmet seg. Hvordanfamilien håndterte dette var avhengig av om foreldrene hadde klart å ta innover seg at dødennærmet seg, og om, og hvordan, de formidlet dette til barna. De voksnes kommunikasjon seg imellom, og i forhold til barnas deltakelse rundt dødsfallet, var sentralt for familiens viderepsykososiale fungering.3.2.1 Lite forberedt på dødsøyeblikketAlle de minste barna ble fortalt at den syke skulle dø, selv om det varierte når de fikk denneinformasjonen. Mens noen fikk vite at tiden nærmet seg, gjerne en uke eller to i forkant, fikk andrevite det samme dag som dødsfallet inntraff. Likevel var ikke alle barna forberedt på hva dødeninnebar, og for noen var selve dødsøyeblikket vanskelig å forstå.Selv om alle ungdommene også i varierende grad fikk informasjon gjennom hele sykdomsforløpet,fortalte svært mange at dødsøyeblikket kom overraskende. I terminalfasen var det ingen somfortalte hvor alvorlig situasjonen var, selv om de voksne visste det, jf. denne 19-åringen:Dagen før han døde satt mamma og tante på badet og snakket. Da jeg kom inn hørte jegmamma si at hun trodde det kom til å skje i natt. Da fikk jeg helt sjokk. Det hadde jeg ikkeinnsett i det hele tatt. Da forstod jeg at han kom til å dø. Det var som å gå rett i gulvet…Barna som ikke forstod at dødsøyeblikket nærmet seg, fikk heller ikke tatt de siste viktigesamtalene med foreldrene. For noen medførte dette mye dårlig samvittighet, og vanskelige tanker i1 Ettersom omtrent halvparten av barna som deltok i undersøkelsen levde med kreftsyke foreldre, og dermed ikkehadde opplevd død, er resultatene i dette avsnittet basert på færre barn enn det foregående. Se metodekapittel.51