Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

• I forhold til hjelpen fra fagfolk er det aller viktigste i følge denne faren: Jeg har ikkekjempet for noen ting. Alt er blitt tilbudt meg.• Nettverket har også støttet, men ikke fullt så mye over tid. De mangler i følge fartidsperspektivet på sorg: Omgivelsene rundt deg blir jo ”ferdig” med det. Så en stund etterbegravelsen blir man stående helt alene med det. De forventer at du må komme deg videre.De sier at det ikke nytter å grave seg helt ned, osv.• Far har opplevd fordelene ved å bo på et mindre sted etter en slik hendelse fordi familienog barna blir sett i lokalmiljøet og kan få bedre støtte enn dersom man bor i en stor by:Der jeg bor nå vet alle alt ikke sant, og i byen ville jeg bare bli et nummer i rekken.Jeg føler det er godt å bo i bygda, at folk vet. Jeg har likt at når det skjer slik, såkan man få hjelp hvis det skjer noe med barna også. Omgivelsene kan ha størreforståelse.7.3.4 Appell - fra en kreftsyk med arbeidsplass i helsevesenetHelsevesenet må inkludere omsorg i kreftbehandlingen. De må se at det ikke bare er enkreftsyk, men at det er hele familien som blir rammet og berørt. De må ha mer fokus på det.Det har vært viktig for meg å formidle. Der trenger helsevesenet å forbedre seg. Det erlokale forskjeller der, til og med fra avdeling til avdeling. Men det skal ikke være så storeulikheter, og man skal ikke være prisgitt den enkelte lege eller sykepleier. Jeg tenker at detså lite som skal til. De trenger nesten ikke bruke tid på det engang. Det er små spørsmålsom ”hvordan går det med sønnen din” og at ”jeg vet at du er gift, hvordan går det medmannen din”. Snakke litt om sønnen. Hilse når du kommer på avdelingen. Fortelle at deser deg og at de kommer tilbake. Det er snakk om minutter. Jeg har tenkt at sånn skal jegikke gjøre det selv. Så det er jo litt læring. Dette er viktig at det ikke skal være tilfeldigheterhvordan du blir møtt.7.4 Hovedkonklusjoner fra studien1. ”Diagnose kreft betyr død”. Når en forelder får kreft eller dør av sykdommen representererdette et sjokk for familien, og livet for familiemedlemmene endrer seg dramatisk.2. Barn og voksne sliter med mange fysiske, psykologiske, sosiale og eksistensielle vanskerog utfordringer.3. Reaksjonene til familiemedlemmene er sterkt kontekst- og relasjonsavhengige, og ulike ogvarierer over tid.140