Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

Noen barn følte seg forlatt, alene og ensomme etter forelderens død. Dette ble spesielt uttalt hosdem som opplevde store endringer i hverdagens rutiner og vaner, for eksempel ved fravær avhenting på skole, daglig prat, eller trøst. Som kompensasjon for savnet kledde et av de yngstebarna seg ut i sin døde mors klær, og hadde behov for å kjenne mors lukt helt innpå kroppen. Hunidentifiserte seg med mor og hadde et sterkt ønske om å være henne. Dette skapte en del konfliktermed far, som ble bekymret over atferden.Tomheten som fulgte med den døde forelderen var vanskelig og veldig vond, og mange uttrykte atdet vil ta tid å gjennomleve sorgen. Det var så mange småting i hverdagen som minnet dem påtapet, jf. denne 16-åringen:Det er helt enkelte ting. At jeg ikke kan fortelle til mamma at jeg har fått - busskort ikkesant. Jeg ville dele det med henne. Det opplever jeg ofte egentlig. Noen spesielle og heltenkle ting som jeg skulle ønske jeg kunne fortelle henne. Jeg tror jo hun følger med, mendet er ikke på samme måten. Det er mest forandret.Noen ungdommer fikk reaksjonene litt etter litt, og ikke alle klarte å styre det slik at det passet inni hverdagen. De syntes det var vanskelig at gråten kunne ta dem når de minst var forberedt på det.Andre satte av ulike grunner ”sorgen på vent”. Dette var oftest fordi det skjedde så mye i livetderes utenom hjemmet som de ønsket å fullføre eller å delta i. Samtidig så noen i ettertid at det varen flukt fra å ta det tunge tapet helt og fullt innover seg. Den utsatte sorgen tok til slutt sin plass, jf.denne 20-åringen:Så sank jeg i hop og måtte ta det med ro. Da kom reaksjonen.3.3.4 Døden også en lettelseParallelt med sorg og savn oppleves døden også som en lettelse for noen av ungdommene. Dehadde gruet seg i flere år til å miste den syke, og levd over tid med en stor belastning og myebekymring. Disse uttrykte derfor klart at tiden før dødsfallet var verre enn tiden etterpå, jf. en 16-åring:... da hadde jeg vært gjennom mitt verste mareritt, og nå kunne det bare gå oppover. Jegfølte jeg kunne leve livet mitt igjen, og var egentlig lettet. Jeg føler at det er helt greit å sidet, selv om mange sikkert synes det høres rart ut, men det var som en stor byrde ble løftet56