Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

esten av familien (Temel et al., 2010). Konkret vil god psykososial støtte kunne innebærealderstilpasset informasjon til barn og voksne, hjelp til familiekommunikasjon, råd til voksne omhåndtering av barn, praktisk hjelp med hus og barn, psykologiske støttesamtaler til foreldre ogbarn, tilretteleggelse for barn i skolehverdagen, støttetiltak for den friske pårørende, m.m. (se kap.9).Det er sentralt å forstå psykososial omsorg både som forebygging og som tiltak når vi snakker omivaretakelse av barn i den kreftrammede familien. Man kan forebygge slitasje og sykdom ved åstøtte oppunder den kreftrammede familiens ressurser og man må sette inn omsorgstiltak der det ernødvendig.8.2 Foreldre opplever en vanskelig situasjonForeldrene opplever at livet endrer seg dramatisk fra dagen da kreftdiagnosen stilles. I tråd medannen forskning viser studien vår at diagnostisering av kreft hos en forelder med påfølgendebehandling, remisjon, tilbakefall, og muligens terminal fase og død fører til endringer i foreldrenesatferdsmessige, følelsesmessige, fysiske og sosiale fungering (Forsberg & Björvell, 1996;Gudbergsson & Fosså, 2002; Helseth & Ulfsæth, 2005). Studien viser at både syke, etterlatte ogfriske foreldre sliter med fysisk og psykisk helse, og opplever utfordringer praktisk, eksistensielt,sosialt og økonomisk. Resultatene viser at foreldrenes omsorgskapasitet er til dels sterkt negativtpåvirket, slik at barns behov forblir udekket.8.2.1 Høyt nivå av angst og depresjonMens etterlatte og syke i størst grad sliter med angst, depresjon, sorg og traumereaksjoner, streverfriske foreldre mest med opplevelse av utilstrekkelighet og maktesløshet. Etterlatte skårer dårligstpå de fleste mål på psykososial fungering av de tre gruppene foreldre. Resultatene viser ogsåhøyere nivå for angst hos de voksne enn hos barna. Etterlatte skårer høyest på situasjonsbetingetangst, deretter kommer syke, mens pårørende skårer lavest. Mens forskjellen mellom etterlatte ogpårørende er statistisk signifikant (p