Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

og nødvendig hjelp komme inn automatisk. Hjelpen må tilbys ut fra at noen i hjelpeapparatetkjenner situasjonen og belastningen som familien er utsatt for. De må komme hjem og samtalemed dem og tilby relevante hjelpetiltak. Syke og pårørende trenger hjelp til å sortere i den kaotiskesituasjonen man er i, jf. en etterlatt mor:Det bør være en obligatorisk samtale med orientering om eventuelle tilbud, pluss tvungenoppfølging. Vi trenger rett og slett at noen viser vei… Når man er i en slik situasjon, ogdriver med behandling som krever så mye av den syke og av omgivelsene så har manfaktisk ikke kapasitet til å tenke noe utenom. Man klarer ikke å tenke at man trenger hjelpeller noe. Jeg tror ikke man stopper opp og kjenner at man er sliten engang jeg før det heleer over.Foreldrene er imidlertid også tydelige på at selv om de ønsket rutinisert hjelp, ønsker de også etfleksibelt system som ser enkeltindividet og den enkelte familien, og legger opp til deres unikebehov sammen med dem. Foreldrene ønsker et helhetlig og bredspektret tilbud som et samarbeidmellom helse- og sosialvesenet. De ønsker også et tilbud som er likeverdig om man bor innenforeller utenfor de store byene. Et viktig poeng som fremheves er at hjelpen må strekke seg over tid,fordi kreftsykdommen og hjelpebehov endres over tid.• Koordinator for tiltakDet er sterkt ønsket at noen koordinerer hjelpen som den enkelte familie trenger. Dette kan skje viaen kontaktperson som kjenner familiens situasjon og vet om ulike rettigheter og muligheter forhjelp. Dette er ikke minst viktig for den syke, jf. en syk mor:Jeg har hatt lyst til å ha en kontaktperson som vet om alle mine rettigheter, både påtrygdekontoret, sosialkontoret og alle andre ting som kan hjelpe meg på vei. Jeg er såpumpa i utgangspunktet vet du. Bare det å ta en telefon… jeg skulle ringe tilKreftforeningen, men det tok meg flere dager før jeg tok opp røret for jeg var så pumpa.I forbindelse med behovet for bedre tilrettelagt og koordinert oppfølging fra ulike fagfolk, er detviktig at dette er samlet på ett sted. Spesielt er det viktig at Kreftforeningen er lett tilgjengelig ogorganisert som et lavterskeltilbud.Det foreslås at kommunen utnevner en kontaktperson for den enkelte familie, for eksempel en”Kreftkoordinator” som informerer og gir et tilbud gjennom obligatorisk samtale med hele135