Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

Oversikt over norske gjennomsnittsverdier på BDI, viser at den varierer med alder og kjønn(Aasen, 2001). Totalt ligger den på 7.4 (SD =7.5) for de mellom 30 og 40 år og på 7.6 (SD =7.7)for de mellom 45-59 år. Det tilsier at nivået av depresjon i vår studie er relativt høyt blant etterlatteog syke og også noe elevert blant pårørende.Et annet bilde på nivået av depressive plager, finnes ved å anvende en kutteskåre. En skåre på 13eller mer, antas å avspeile at en sliter mye. I vårt utvalg var det 50 % av de syke som hadde en såhøy skåre, 47 % av de etterlatte og 29 % av de pårørende. Når så mange som 50 % av de sykeskåret så høyt, så kan det reflektere at noen av depresjonssymptomene fanget opp den medisinsketilstanden, slik at en annen skala som helt unngår somatisk betonte spørsmål ville gitt lavere skårerfor depresjon.6.2.2 Voksne sliter med generell psykisk helseGenerell psykisk helse ble målt ved General Health Questionnaire med subskalaer forsomatisering, angst, sosiale vansker og depresjon. Gjennomsnitt for alle de voksne var 28.28 (SD= 15.14) ved bruk av Likert-skåre. Det var ingen forskjell mellom gruppene (F = 0.10, p >.05).Foreldre innom par var like ulike som foreldre mellom par, uttrykt ved en ikke-signifikant klustereffekt.Heller ikke var det noen forskjell på underdimensjonen GHQ -somatisering som hadde engjennomsnittlig skåre på 7.54. GHQ-Angst var gjennomsnittlig 8.05 (SD = 4.59). Multilevelanalyse viste ingen klustereffekt av par-tilhørighet. En ordinær variansanalyse viste heller ingenforskjeller mellom gruppene på angst-skalaen av GHQ. Gjennomsnittlig verdi på GHQ-sosialfungering var 9.43 (SD = 3.67). Heller ikke her var det noen klustereffekt og det var ingensignifikante forskjeller mellom de 3 gruppene.GHQ-depresjon var gjennomsnittlig 3.10 (SD = 4.55). Det høye standardavviket i forhold tilgjennomsnittet indikerer en skjevfordelt variabel, noe som bekreftes ved skewness og kurtosis(1.90 og 3.20). Det er altså noen relativt få som trekker opp gjennomsnittet mht. depresjonsskåren.Analysene viste ingen klustereffekt (par) eller forskjeller mellom gruppene.Selv om det ikke var signifikante forskjeller mellom etterlatte menn og etterlatte kvinner (N formenn var meget lav) så vi av kjønnsfordelingen (tabell 16) at menn skåret noe høyere enn kvinner.Videre så vi at blant pårørende var kvinners skåre noe høyere enn menns, mens forskjellene varstørre blant syke, der kvinner rapporterte høyere psykisk distress enn syke menn. Det høyestandardavviket indikerer store forskjeller innen subgruppene.92