13.07.2015 Views

Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Men så kom vi i en <strong>for</strong>nektelsesfase eller hva jeg skal si… vi ville ikke <strong>ved</strong>kjenne oss, ”detkan ikke være oss”. Vi satte arg<strong>som</strong>t spørsmålstegn <strong>ved</strong> alt. ”De er sikkert ikke sikre” <strong>og</strong>alt sånt. I den perioden her husker jeg veldig lite. Foruten <strong>for</strong>løpet, husker jeg ikke alt jegtenkte <strong>for</strong>di det ble <strong>for</strong>ferdelig kaotisk. Men heldigvis så stilte familien, <strong>og</strong> barna ordnet <strong>og</strong>støttet opp.6.4.6 Eksempel på åpen familiemestring rundt dødsfalletGjennom intervjuene <strong>for</strong>talte etterlatte om stor variasjon i <strong>for</strong>hold til hvordan voksne klarte åinkludere barn i den siste fasen før død. Mens noen <strong>for</strong>talte at hele familien ”nærmest ble tatt påsengen” <strong>for</strong>di døden inntrådte <strong>for</strong>t <strong>og</strong> dramatisk, <strong>for</strong>talte andre at de fikk tid til å <strong>for</strong>berede <strong>og</strong>inkludere barna i den siste fasen. De vektla åpenhet innad i familien, snakket med <strong>og</strong> in<strong>for</strong>mertebarna, <strong>og</strong> lot dem stille spørsmål. En mor <strong>som</strong> opplevde betydningen av dette sa:Vi i familien hadde stor åpenhet <strong>og</strong> vi var veldig bevisste, så vi gjorde egentlig mange godeting <strong>og</strong> vi ble veldig sammensveiset. Det var så viktig <strong>for</strong> han, <strong>for</strong> han mente at vi hadde ettvalg… <strong>og</strong> det var at <strong>unge</strong>ne skulle komme styrket ut av dette.Moren i denne familien <strong>for</strong>talte om hvordan hun lot barna delta i stelleritualet <strong>for</strong> sin far. <strong>Barn</strong>avalgte at de skulle stelle ham selv, <strong>og</strong> mor gjorde minst. Etter at de hadde fått ut ”alt det hersensutstyret” <strong>og</strong> klippet vekk sykehusskjorten, tente de stearinlys. Deretter barberte, vasket <strong>og</strong> kammetbarna far <strong>og</strong> byttet skjorte. <strong>Barn</strong>a opplevde dette <strong>som</strong> positivt <strong>og</strong> godt, midt oppi alt det vonde.Familien gråt sammen <strong>og</strong> sang sanger de pleide å synge sammen. De hadde far hjemme i 24 timer<strong>og</strong> om natten sov de alle sammen i rommet med ham.Etter døden inntrådte, hadde familien minnestund hjemme slik far på <strong>for</strong>hånd hadde ønsket. Legenvar innom, <strong>og</strong> <strong>kreft</strong>sykepleier var der et par timer, så familien opplevde at de hadde god støtte.Mor skrev minnetalen selv, <strong>og</strong> mannen hadde planlagt begravelsen i minste detalj. Han ønsket atasken skulle bli spredd i en fjord, <strong>og</strong> hadde søkt tillatelse til dette, slik at alt det papirmessige varordnet på <strong>for</strong>hånd. Mor <strong>og</strong> barna spredde asken i fjorden.6.4.7 Lite fokus på egenomsorg <strong>for</strong> frisk <strong>for</strong>elderGjennom intervjuene problematiserer både syke <strong>og</strong> friske <strong>for</strong>eldre det faktum at det hadde vært litefokus på frisk <strong>for</strong>elder i familiens kamp mot <strong>kreft</strong>en. Spørsmålet om hva gjenlevende <strong>for</strong>eldre104

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!