Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

møtte en del familier også praktiske og økonomiske vansker. Noen barn fortalte at familien måtteflytte eller selge gjenstander som familien hadde hatt mye glede av før dødsfallet, og opplevde atslike nye tap forsterket det aller største tapet.I mange familier startet rolleendringer før døden inntrådte, og fortsatte eller endret seg etterdødsfallet. I hovedsak overtok eldre unge ansvar for yngre, og mange fortsatte å beskyttegjenlevende foreldre. Dette bidro til at unge kunne oppleve at det var vanskelig å snakke medforeldrene om tanker, bekymringer og følelser også etter dødsfallet. En ungdom som ikke snakketom sine vanskelige tanker uttrykte dette slik:Jeg har ikke lyst til å si noe for hun blir så lei seg. Jeg holder mye tilbake. Vi snakker omsmåting og minnes pappa, men har aldri noen skikkelig samtale om ham. Det blir mesttilfeldig. Jeg får ikke snakket ut om hvordan jeg har det... jeg vil ikke at hun skal bli lei seg.Jeg føler ansvar for henne.Andre barn fikk snakke om sorgen og det vanskeligste, jf. denne 12-åringen:Jeg snakker mye med mamma om det som er vanskelig. Jeg forteller det til henne når jeg ertrist. Det er litt vanskelig, fordi jeg er litt redd for å gjøre mamma mer trist. Men mammasier at hun blir trist hvis jeg ikke forteller hvordan jeg har det.3.3.3 Tristhet, sorg og savnEtter dødsfallet slapp angsten, redselen og den utmattende bekymringen for å miste mor eller far.Den ble erstattet av savn og lengsel etter den døde. Savnet og sorgen er eksistensiell, psykisk,emosjonell og fysisk, men særlig de sosiale og psykiske konsekvensene ble uttrykt av de unge. Defortalte at de var svært triste og lei seg etter å ha mistet mor eller far. De gråt mye og savnetforeldrene. Mange gråt da de beskrev dette i intervjuene, og uttrykte at det var vondt å tenke påeller snakke om. Dette uttrykkes av disse 16 og 9 år gamle informantene:Jeg vil at mamma skal være her. Jeg vil at hun skal leve. Jeg savner henne så veldig. Jeg ermammaløs.Jeg er mest trist når jeg snakker om mamma. Selve mamma. Da savner jeg henne. Når jegtenker på henne som hun var. Men det er godt å gjøre det også.55