Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

slike endringer i ”svært/nokså stor grad” var det 42 % av barna av kreftsyke foreldre som gjordedet i nokså stor/til en viss grad. Det er også 25 % av pårørende barn som i ”liten/ingen” gradopplever endringer. Likevel ses ingen statistisk signifikante forskjeller, noe som trolig skyldes atsærlig pårørendeutvalget er lite.Tabell 10. I hvilken grad har sykdommen/dødsfallet endret barnas oppfatning av hva som er viktigi livet,angitt i % (N = 36; nEB = 24, nPB = 12)UtvalgI svært storgradI nokså storgradTil en vissgradI liten gradIkke i dethele tattPårørende 25 17 33 17 8Etterlatte 41 36 23 - -Gjennomsnitt 22 28 22 14 14% allenEB = Etterlatte barn, nPB = Pårørende barnI de åpne spørsmålene fra Hjelpskjemaet beskrev 15 barn og unge hva endringene bestod i.Endringene ble gruppert under følgende to kategorier:1) ”Er blitt klar over hva som betyr noe”Her nevnte de unge at de var mer opptatt av familien, og at forholdet innad i familienhadde fått en større og viktigere betydning. Verdien av gode foreldre og venner var blitttydeligere for dem, og materialistiske verdier betød mindre enn før. Man hadde lært å sedet gode i livet, sette pris på små gleder, og være takknemlig for det som var.2) ”Carpe diem - jeg vet aldri om jeg kan få kreft og dø”Kreft i familien bidro til at de unge var blitt mer klar over hvordan de ville leve livet sitt.De var opptatt av at det var viktig å ”leve mens man lever”, fordi ”man har bare ett liv”. Detok i mindre grad ting for gitt som tidligere; ting kunne skje, og derfor måtte man ”gripedagen”. Det ble viktig å gjøre nye og spennende ting, som for noen også innebar å ta littstørre sjanser enn det man gjorde før. En 14-årig jente som levde med syk forelder skriver:Vi har bare ett liv, gjør det du har lyst til.75