Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

Som andre kriserammede beskriver de vekst og modning gjennom at idealer og verdier forandrerseg (Dyregrov, 2005; Hafstad & Siqveland, 2008; Helgeson et al., 2006; Wong et al., 2009).Mange barn sier at de ”bråmodner” eller blir ”bråvoksne”. De prioriterer annerledes, får nyeperspektiver på livet, og gjør nye valg i forhold til fremtiden. Dette kan f.eks. medføre endring avskolevalg og at de fokuserer mer på hvordan de ønsker å leve sine liv. De gjør seg nye refleksjoneri livet, og er opptatt av en del andre ting enn sine jevnaldrende. De unge blir mer opptatt av å tavare på familien og ”gripe dagen” og ”leve i nuet”. Erfaringene gjennom sykdom og død medførerat de mister noe av ungdomstiden. De modner på en måte som skaper avstand til noen venner,samtidig som nye kan komme til. Nye vennskap er basert på ”dypere og mer personlige valg enntidligere”. Endringene er et resultat av kriserammedes intense leting og arbeid med å omdefinerevirkeligheten og skape ny mening i en omsnudd tilværelse. Nyorienteringen og meningsskapingensom finner sted beskrives i litteraturen som ”posttraumatisk vekst” (Tedeschi et al., 1998).Personlig vekst innebærer imidlertid ikke at sorgen og vanskene er over; sorgen forløper paralleltmed de verdimessige og personlige endringene. Det er viktig å presisere at ”veksten” alltid finnersted mot et bakteppe av smerte, lengsel og savn. Endringene starter under sykdomsforløpet, og blirav etterlatte barn tillagt nye dimensjoner når dødsfallet er en realitet. Det er også viktig åunderstreke at den personlige veksten innebærer endring i forhold til hvordan barnet var førkreftsykdommen/dødsfallet, og derfor ikke er det samme som mestring. Man kan ha god mestringuten å oppleve endringene som er beskrevet. Men det er indikasjoner på at de som klarer å ta ibruk mestringsstrategier som gir nyorientering, opplever større vekst (Davis et al., 2007). Slikestrategier kan bestå i å distansere seg i tilstrekkelig grad og ta i bruk benektingsstrategier for åholde det mest smertefulle på avstand når det er nødvendig eller konstruktivt. Slik mestring kanbidra til mindre plager og vansker, f.eks. depresjon, og gi bedre livskvalitet og velvære. Selv omdette er et understudert område, er det tegn på at etterlatte som opplever størst vekst, også er desom i større grad forholder seg til sykdommen og eventuelt dødsfallet gjennom å pendle mellom åvære i og å unngå det som minner om det smertefulle (Davis et al., 2007; Wolchik et al., 2008).Det vil også være muligheter for å utvikle dette ”vekstperspektivet” (Dyregrov & Dyregrov,submitted). Studier viser også at vekstmulighetene blir tydeligere for den enkelte når depresenteres for andre i samme alder. Slik vil også likemannsstøtte medvirke til egenmestring.Gjennom å styrke foreldres omsorgskapasitet, kombinert med direkte hjelp til barna, vil barn somlever med kreft i familien kunne få et godt liv gjennom mestring og vekst. I neste kapittel vil vipeke på tiltak som kan bidra til dette.160