Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

snille mot meg og lot meg beholde de karakterene jeg hadde hatt gjennom hele året. Jegslapp å bli vurdert den siste tiden. Det var veldig godt.Men ikke alle de unge fikk den støtten de trengte fra skolen. Mangelfull eller ingen tilretteleggingi forhold til fritak fra prøver, lekser eller innleveringer var det mest kritiske. Og dersom tiltak bleiverksatt, var tidsperspektivet for kort. Et typisk eksempel var en ungdom som jobbet hardt påskolen under hele forelderens sykdomsperiode, uten særlig tilrettelegging. Han fortalte at lærerneba ham om ikke å ”stresse” med resultater og karakterer, mens han selv visste at resultatet av detville være at karakterene gikk ned og han ikke ville kunne fortsette ønsket skolegang. Empati isituasjonen kunne ikke bøte for tilrettelegging av tiltak som kunne bidra til å klare nødvendigekarakterkrav, jf.:I matte slapp jeg en prøve første dagen jeg kom tilbake, det var det. Ingen ting. Hos enlærer var det rett på masse oppgaver den første timen. Den læreren la en bunke ark påpulten min, og det var alt jeg skulle ta igjen fordi jeg hadde vært borte. Men nei… han enekontaktlæreren min, han gjorde ikke særlig mye, men han sa at jeg ikke skulle stresse. Menhvis jeg ikke stresset så gikk det utover karakterene mine. Så det var ikke noe hjelp… Jegvet ikke, han var bare hyggelig, men det var ikke noe hjelp. Men han spurte meg hvordandet gikk innimellom da.5.4 Tilfredshet med hjelp og støtteHer beskrives de unges tilfredshet med hjelpen fra fagfolk og sosiale nettverk, samt hva som harvært aller viktigste hjelp og støtte.5.4.1 Størst tilfredshet med støtte fra nettverkResultatene viser at barn og unge var mer tilfredse med støtten fra venner og familie enn medhjelpen fra fagfolk.Hele 86 % av alle barna var tilfredse med støtten fra sine sosiale nettverk i ”svært stor” eller”nokså stor grad”. Mest tilfredse var barna i pårørendegruppen, der halvparten var tilfreds i ”sværtstor grad”, mens den andre halvparten var tilfreds i ”nokså stor grad” (tabell 15).59 % av alle barna var tilfredse med faglig hjelp i ”svært stor” eller ”nokså stor grad”. Mens 26 %av barna i pårørendegruppen var tilfredse ”i liten grad” eller ”ikke i det hele tatt”, svarte ingen85