Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

Sann informasjon vil hjelpe den unge til å være ”på samme sted” som resten av familien. Studierhar vist at åpenhet og ekspressivitet i familien er korrelert med økt nærhet og støtte (Nelson &Frantz, 1996). Hemmeligheter i familien gir negative virkninger og unge opplever stor frustrasjonover hemmelighold som blokkerer familiekommunikasjon (Demi & Howell, 1991; Dyregrov,2001a). Derigjennom vil mange hendelser og reaksjoner hos familiemedlemmer bli uforståeligefor barna. Dessuten har barn flere ”informanter” og får likevel som oftest vite det de voksne prøverå skjule. Således er ordspråket “Det de ikke vet har de ikke vondt av” en myte. Fantasier er oftevanskeligere for barna enn virkeligheten. Uten sann informasjon blir mange av familiens arenaerfulle av “snubletråder”, og det oppstår “troverdighetskløfter” mellom voksne og barn. Barna vilmed god grunn spørre seg selv – hvilke andre hemmeligheter og sjokkmeldinger fins?Et hovedbudskap i Raundalens og Schultz’ bok (2008) “Kan vi snakke med barn om alt?” er at:“Når det virkelig gjelder ber barn om klar melding fra omsorgsfulle voksne. De vil ha, og defortjener, vår beste voksenversjon i et språk de kan begripe” (Ibid: baksidecover). For atinformasjonen i tilknytning til kreftsykdommen skal bli nyttig og god for barna, er det svært viktigå formidle ”forståelig forståelse”, og i etterkant sjekke ut hva barnet har forstått. I dag finnes detnoe norsk informasjon for de minste barna, f.eks. Kreftforeningens bok ”Kemo Kasper” og “Hvaskjer når vi dør?” (Dyregrov, 2010c), som leger, kreftsykepleiere, helsesøstre og andre kananvende eller informere foreldre om. Eldre barn kan tipses om nettsteder, f.eks. påwww.kreftforeningen.no; http://www.kriser.no/alvorlig-sykdom/; www.ung.no/sorg/ ogwww.ungsorg.no).Grunnleggende prinsipp i forhold til å informere barna er:• Nøktern, ærlig og objektiv informasjon. Ikke pakk inn og idylliser virkeligheten.• Viktig å formidle informasjon på en forståelig måte, basert på foreldrenes forståelse avsituasjonen.• Sjekk hva barnet har forstått etter at informasjonen er gitt.• Det som sies/informasjon til barn og unge må være sann, men man behøver ikke si alt somer sant.• Sannheten må ikke “bli verre og verre” med tiden ved nytt informasjonstilfang ved økendealder – slik at versjonen f.eks. om hva som skjedde utvides.NB! Det er en utfordring å snakke slik at barn lytter og lytte slik at barn snakker!168