Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

Tabell 9. Skolefungering hos pårørende (n = 5) og etterlatte (n = 17) barnGruppestatistikk – skolefungering hos barnUtvalg N Mean Std. DeviationPårørende barn 5 11.0 10.1Etterlatte barn 17 11.0 7.1Total 22 11.4 7.6Enkeltleddene viste at barna i relativt liten grad fikk sin skolehverdag påvirket av sin situasjon. Dekunne svare på spørsmål som ”Jeg har ikke lært noe på skolen” med kategoriene ”Ikke i det heletatt”, ”Sjelden”, ”Noen ganger” og ”Ofte”. For de fleste spørsmålene svarer barna ”sjelden”, mensfor noen (”Jeg får dårligere karakterer” og ”Det tar lengre tid å komme i gang med skolearbeidetenn før”) nærmer gjennomsnittet seg ”Noen ganger”. Samlet sett fungerer gruppen bra i forhold tilskolen og lite tyder på at deres livssituasjon innvirker mye på skolearbeidet målt med detteinstrumentet.Avslutningsvis trekkes frem noen sentrale funn fra korrelasjonsanalyser fra de standardiserteinstrumentene. Analysene viste at høyt utslag på sorg var relatert til høyt utslag på angst (RCMAStotal: r = .89, p < .001), fysiologiske utslag av angst (RCMAS fysio: r = .77, p < .01), bekymringer(RCMAS worry: r = .82, p < .001) og angstrelaterte konsentrasjonsproblemer (RCMAS conc: r =.75, p < .01). I tillegg var høyere sorgnivå også relatert til påtrengende minner og følelser (IESintrusjon: r = .65, p < .05), traumerelatert aktivering (IES aktivering: r = .86, p < .01), men ikke tiltraumerelatert unngåelse (IES unngåelse: r = .24, p > .05). Sorgreaksjoner var relatert til et høyeredepresjonsnivå (Birleson: r = .66, p < .05) og også relatert med en lavere skolefungering (r = .72, p< .05) (N = 8).67