Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

Når kreftsykdommen har pågått en tid eller dødsfallet har skjedd, opplever foreldre stor grad avenergiløshet, ofte i sammenheng med tungsinn. Nivået av depressive reaksjoner er relativt høytblant etterlatte og syke og også noe elevert blant pårørende når man sammenligner med norskeikke-kliniske gjennomsnittsnivåer (Aasen, 2001). Etterlatte har høyere depresjonsskårer enn syke,og begge grupper har signifikant høyere gjennomsnittskårer enn friske pårørende. Kvinner visertotalt en høyere gjennomsnittlig depresjonsskåre (BDI) enn menn, mens når man studerer de tregruppene foreldre ses bare kjønnsforskjeller for GHQ-depresjon i gruppen syke, der kvinner skårerhøyere enn menn. Lite antall i underutvalgene kan bidra til at ytterligere kjønnsforskjellerkamufleres.Når man ser på foreldrenes skårer på generell psykisk helse (GHQ) ser man at hele 45 av 90 (50%) skårer over en kutteskåre på 5 som indikerer at de er i risikosonen for psykiske lidelser(Goldberg & Hillier, 1979). Faktisk skåret 30 foreldre over eller lik en skåre på 10. Når vi ser påantallet over kutteskåren i gruppene syke, etterlatte og pårørende, fordeler de seg ganske likt overkutteskåren; henholdsvis 51-50 og 48 %. Det er imidlertid noen problemer med å bruke detteinstrumentet blant syke pasienter fordi det inneholder spørsmål om somatiske plager, slik at en høyskåre kan reflektere sykdommen mer enn psykisk ubehag.8.2.2 Sorg og traumereaksjonerEtter at kreftdiagnosen er stilt og før man vet om den syke vil overleve, opplever de voksne sorgover mulig (antesipert) død. Etter død opplever de reelle tap og savn. Kompliserte sorgreaksjonerinnebærer at forelderen har hele sitt fokus på den syke eller den døde, tenker mest på situasjonenslik den var før sykdommen, benekter situasjonen slik den er blitt, gråter svært mye, eller unngår åta trussel om død eller dødsfallet innover seg. Separasjonsubehag utgjør kjernen av slikereaksjoner. Når slike reaksjoner kommer over et visst nivå og får et altoppslukende fokus over tid,viser studier at det er økt risiko for sykdom og uhelse (Kersting et al., 2011). Man vil da snakkeom ”kompliserte sorgreaksjoner” (Prigerson et al., 2009).Studien viser at nivået for kompliserte sorgreaksjoner er på et relativt høyt nivå både for etterlatteog syke foreldre, mens den friske forelderen ikke sliter nevneverdig med antesipert sorg.Forskjellene mellom etterlatte og pårørende, og mellom syke og pårørende var statistisksignifikante (p < .01). Til sammenligning viste en norsk studie av kompliserte sorgreaksjoner hosetterlatte foreldre etter ulykker, selvmord, og krybbedød lavere gjennomsnitt målt vel et år etterdødsfallet (Dyregrov et al., 2003). Dette viser med andre ord at kompliserte sorgreaksjoner hos145