Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

foreldre er vel så utbredt og alvorlige ved partners kreftsykdom som når man mister et barn bråttog uventet.I likhet med internasjonale studier rapporterer foreldrene i varierende grad traumereaksjoner, iform av invaderende materiale og unngåelsesreaksjoner (Elklit et al., 2010; Osborn, 2007). En delhar påtrengende minner/“flashbacks” eller tanker på dødsfallet, eller vonde minner frasykdomsforløpet eller muligheten for død. Andre har unngåelsesreaksjoner knyttet til minner omkreftsykdommen, mulig død eller død. Noen få foreldre gir uttrykk for at når sykdommen er såalvorlig at man opplever å fratas alt håp kan benekting bevisst eller ubevisst bli enesteoverlevelsesstrategi. Unngåelse av å forholde seg til informasjon kan således fungere som mestringfor å overleve den ekstreme situasjonen. Studien viser at ca. 1/4 av de syke og nærmere 1/3 av deetterlatte foreldrene i sterk grad er plaget med påtrengende minner eller sliter medunngåelsesreaksjoner. Mens etterlatte og syke har høye og relativt like gjennomsnittsskårer harpårørende lavere skårer. Gjennomsnittsnivået for foreldrene ligger ikke så langt unna kutteskårensom kan indikere posttraumatisk stresslidelse (Neal et al., 1994). De relativt omfattendeposttraumatiske problemene som foreldre opplever må kunne antas å innvirke på deres evne til åvære tilstede for barna i hverdagen (omsorgskapasiteten). I likhet med hva andre har påpekt nårkreftsykdom rammer barn (Alderfer et al., 2005; Kazak et al., 2004) vil vi foreslå et økt fokus påhjelp med de posttraumatiske plagene, slik at foreldrene kan frigjøre kapasitet for barna.Foreldrenes relativt sterke symptombelastning på de ulike målene, sammenholdt medrapporteringene gjennom intervjuene må tas på alvor. Belastningene vil spille en viktig rolle iforhold til deres omsorgskapasitet ettersom det er påvist tydelige sammenhenger mellom foreldreog barns psykososiale vansker, både i forhold til omfang, og hva de sliter med (Grabiak et al.,2007; Osborn, 2007; Visser et al., 2004). Foreldrenes mestring av situasjonen er såledesavgjørende for å forstå det enkelte barns reaksjoner og situasjon.8.3 Barna er sterkt berørte ved foreldres kreftsykdomBarnas omsorgsbehov ved foreldres kreft er i stor grad knyttet til sykdomsforløpet og de voksnestakling av situasjonen. De opplever psykologiske, somatiske og emosjonelle reaksjoner, sosiale ogeksistensielle utfordringer fra de får vite om diagnosen, gjennom sykdomsforløpet, og ved død.Dette påvirker barnas atferd, følelsesmessige og fysiske fungering, så vel som deresskoleprestasjoner (Grabiak et al., 2007; Visser et al., 2004).146