Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

(Harris & Zakowski, 2003; Huizinga et al., 2005; Osborn, 2007; Watson et al., 2006). Studier viserklare sammenhenger mellom dårlig familiekommunikasjon og nedsatt psykososial fungering hosbarna (Lewis & Darby, 2003). Sammenhengen mellom nedsatt kommunikasjon og foreldres gradav angst og depresjon er også vist i mange sammenlignbare studier (Dyregrov, 2001a; Grabiak etal., 2007; Hoke, 2001; Osborn, 2007; Visser et al., 2004; Watson et al., 2006). Faktisk vil grad avdepresjon hos foreldre spille en større rolle for barnas psykososiale fungering enn den faktiskemedisinske tilstanden og behandlingen av den kreftsyke (Osborn, 2007). I lys av de relativt høyeangst- og depresjonsskårene hos studiens foreldre blir denne kunnskapen sentral. Den uheldigepåvirkningen av foreldres angst og depresjon skjer i hovedsak gjennom at foreldrene får redusertekommunikasjons- og relasjonsmuligheter med de unge. Deprimerte voksne vil kunne være meruoppmerksomme, irritable eller uforutsigbare, og mindre fysisk og emosjonelt tilgjengelige(Cummings et al., 2000). Watson’s forskergruppe (2006) fant også økt forekomst avinternaliserende vansker hos barn (spesielt døtre) som levde med kreftsyke deprimerte mødre ogder det var dårlig definerte roller i familien. En ruminerende interaksjonell mestringsstil antas åkunne forklare noen av kommunikasjonsvanskene (Grant & Compass, 1995). Når også forskningviser at ungdommer som sliter med internaliserende problemer kommuniserer dårligere med sineforeldre og sliter mer psykisk enn andre, ser man vonde sirkler (Harris & Zakowski, 2003;Huizinga et al., 2005; Watson et al., 2006). Sammenhengen mellom foreldres internaliserendevansker, deres reduserte kommunikasjon- og informasjonsferdigheter, og nedsatt psykososialfungering og kommunikasjonsstil hos barna er en sentral kontekst for foreldrenesomsorgskapasitet.Studien viser relativt store samspillsproblemer innen familien, spesielt med hensyn tilkommunikasjon om sykdommen. Foreldre ønsker å skjerme barna, noe som ofte medfører at barnaer dårlig informert om sykdom, sykdomsutvikling og forestående død. Lite informasjon og samtalegir mer frykt og bekymringer som ikke reduseres når kommunikasjonen er mangelfull. Endringer iintern rollefordeling i familien kan ytterligere skape problemer, både gjennom et økt press på denfriske forelderen, men også fordi for eksempel emosjonell støtte fra foreldre kanskje må kommefra den av foreldrene som ikke hadde dette som primæroppgave før. Om den friske forelderen ikketidligere har hatt rollen som den som primært har dekket barnas emosjonelle behov, som oftest erivaretatt av mor, kan dette være en stor utfordring i en sykdomsperiode eller etter dødsfall.Ivaretakelse av denne rollefunksjonen kan også bli slitsom fordi den totale belastningen på denfriske forelderen blir så mye større under alvorlig sykdom.151