Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi
Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi
Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
5.3 Hjelp fra skolenOpplysninger i <strong>for</strong>hold til behov <strong>for</strong> hjelp <strong>og</strong> mottatt hjelp fra skolen er fra Skoleskjemaet,Hjelpskjemaet <strong>og</strong> intervjuene.5.3.1 Behov <strong>for</strong> hjelp fra skolenFra intervjuene fremkom det at de minste barna ønsket støtte fra lærerne <strong>og</strong> medelever mens de varpå skolen. De ønsket at noen så dem, <strong>og</strong> <strong>for</strong>holdt seg til deres vanskelige hjemmesituasjon.Ungdommene derimot, hadde ulike innstillinger til hvordan de ønsket at medelever skulle <strong>for</strong>holdeseg. Noen ønsket støtte fra medelever <strong>og</strong> lærere <strong>for</strong> de vanskelighetene de opplevde, slik at skolenkunne være en arena de kunne vise hvordan de hadde det <strong>og</strong>, et sted det var mulig å få trøst <strong>og</strong>støtte. De <strong>som</strong> valgte tidlig å in<strong>for</strong>mere skolen <strong>og</strong> klassen om situasjonen hjemme, opplevde atdette utløste stor støtte <strong>og</strong> <strong>for</strong>ståelse fra lærere <strong>og</strong> venner. Slik kunne egen handling påvirke denstøtten de selv ønsket.Andre <strong>unge</strong> ønsket å ha skolen <strong>som</strong> et sted der de kunne tenke på helt andre ting <strong>og</strong> ha ”fri” fravanskene hjemme. For noen hang hemmelighold sammen med frykten <strong>for</strong> å bli stigmatisert, <strong>og</strong> få<strong>for</strong> mye fokus på sin situasjon.5.3.2 Begrenset hjelp fra skolenResultatene fra Hjelpskjemaet viste at 22 % av alle barna oppga at de hadde fått noen <strong>for</strong>mer <strong>for</strong>hjelp fra lærere/skolen. Det var 25 % i etterlattegruppen <strong>og</strong> 17 % i <strong>pårørende</strong>gruppen <strong>som</strong> kryssetav <strong>for</strong> at de hadde mottatt slik hjelp. Hjelpen bestod i ho<strong>ved</strong>sak av trøst <strong>og</strong> støttesamtaler,etterlattegruppen oftere (28 %) fikk slik støtte enn <strong>pårørende</strong>gruppen (17 %).Gjennom intervjuene <strong>for</strong>talte barna om ulike erfaringer rundt skolens håndtering av dødsfallet.Noen hadde virkelig blitt sett av lærerne, <strong>og</strong> ikke bare i det faglige <strong>for</strong> å holde tritt med medelever.Omsorg <strong>og</strong> aksept i den vanskelige situasjonen ble opplevd <strong>som</strong> ”redningen”. Enkelte lærere kom ibegravelsen, sendte blomster <strong>og</strong> markerte tapet med minnestund på skolen. Andre lærere haddeikke vist noen medfølelse, svært liten <strong>for</strong>ståelse eller tilrettelegging med lekser eller karakterer.Håndteringen av den sørgende <strong>unge</strong> syntes å være avhengig av den enkelte lærer <strong>og</strong> skolenes ulikerutiner. I tillegg spilte den enkelte lærers <strong>for</strong>ståelse av, <strong>og</strong> evne til å <strong>for</strong>holde seg til situasjonen,83