13.07.2015 Views

Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Noen etterlatte- (36 %) <strong>og</strong> <strong>pårørende</strong> barn (25 %) opplevde dessuten at noen “familiemedlemmerhar kommet lengre fra hverandre”.Disse tallene viser at det skjer store endringer <strong>og</strong> omstillinger i barn <strong>og</strong> <strong>unge</strong>s sosiale nettverk <strong>som</strong>følge av <strong>for</strong>eldres <strong>kreft</strong>sykdom eller død.3.1.18 Tilbaketrekking fra vennenettverkEn del barn <strong>for</strong>midlet gjennom intervjuene at de selv trakk seg fra venner, eller at venner skapteavstand til dem. Dette så ut til å henge sammen med at de <strong>unge</strong> ikke lenger deltok ifellesaktiviteter, at de følte at livet deres var så annerledes, eller <strong>for</strong>di de slet med vanskeligetanker <strong>som</strong> deres venner ikke kunne <strong>for</strong>stå. Følelsen av annerledeshet, kunne <strong>og</strong>så gi seg utslag iisolering fra nettverk <strong>og</strong> venner, <strong>og</strong> at de følte seg usikre på seg selv i ulike situasjoner. Noen <strong>unge</strong>opplevde <strong>og</strong>så at de hadde liten tid til venner på grunn av økt ansvar i hjemmet, slik at de ikke fikktid å opprettholde vennekontakt.Å leve med en syk <strong>for</strong>elder, der man er med å kjempe mot døden <strong>og</strong> eventuelt <strong>og</strong>så mister en moreller far, gjør noe eksistensielt med de <strong>unge</strong> (se kap. 4 <strong>og</strong> kap. 8). Med et nytt perspektiv ble oftejevnaldredes verdier opplevd <strong>som</strong> lite viktige, <strong>og</strong> en del <strong>unge</strong> opplevde at de ikke lenger hadde noetil felles med dem. Det kunne være vanskelig å delta i aktiviteter eller samtaler, <strong>og</strong> mange <strong>for</strong>talteat det vennene brydde seg om, virket uviktig <strong>og</strong> meningsløst. Tross avstanden slike endringerskapte hos de <strong>unge</strong>, ble egne nye standpunkt <strong>og</strong> meninger opplevd <strong>som</strong> riktige <strong>og</strong> meningsfulle.Dette ble uttrykt av en av de eldste in<strong>for</strong>mantene:Jeg har plutselig fått så mye last på meg sammenlignet med jevnaldrende. Det gjør at det<strong>som</strong> venninnene mine synes er viktig, det kunne jeg brydd meg mindre om…. Jeg er opptattav helt andre ting. Alt det materialistiske de snakker om, gutter <strong>og</strong> sminke, kunne jeg ikkebrydd meg mindre om. Jeg <strong>for</strong>står dem ikke lenger, <strong>og</strong> de <strong>for</strong>står ikke meg… Mineprioriteringer er snudd mer eller mindre på hodet… merker det når jeg sammenligner megmed sånne typiske ungdomsgreier… overflatiske ting… Det bryr jeg meg ikke noe om. Jegtror jeg er mer reflektert over mine prioriteringer. Det er en last <strong>som</strong> <strong>og</strong>så gjør meg godt.Endrede verdisett eller prioriteringer kunne <strong>og</strong>så resultere i irritasjon eller sinne over<strong>for</strong> venner<strong>som</strong> var opptatt av ”uvesentlige ting” i livet. Dette resulterte i at noen ungdommer var mindresammen med venner enn tidligere <strong>for</strong>di de trakk seg fra dem, jf. denne 17-åringen:49

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!