Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

Fysisk aktivitet var til nytte både for syke (78 %), og pårørende og etterlatte (begge 76 %), medgjennomsnitt = 1.79 (SD = 0.81), men ingen statistisk signifikant mellompar-varians (17 %) ellergruppeforskjeller.Pårørende (85 %) rapporterte signifikant oftere at de hadde nytte av yrkesaktivitet, mens etterlatte(50 %) og syke (41 %) rapporterte dette sjeldnere (p < .05). Gjennomsnitt her var 2.19 (SD =0.79), ingen parvarians-effekt eller statistisk signifikante forskjeller mellom etterlatte og pårørende(differanse = 0.71, p < .01), eller mellom pårørende og syke (differanse = 0.64, p < .001).Resultatene viste at syke, pårørende og etterlatte foreldre anvendte ulike former foregenaktiviteter. Ektefeller var like med hensyn til å ha nytte av hobbyer og religiøs aktivitet, mensde var forskjellige med hensyn til om de har hjelp av fysisk- og yrkesaktivitet. Mens flestpårørende hadde nytte av yrkesaktivitet og hobbyer, var fysisk aktivitet viktigsteegenmestringsaktivitet for syke og etterlatte.6.4.3 Fokus på ”positiv mestring”Intervjuene viste at en del foreldre var opptatt av det de selv kalte ”positiv mestring”. Detteinnebar innstillingen om at de i stor grad kunne påvirke sin situasjon gjennom å bestemme seg forhvordan sykdommen og sykdomstenkning skulle prege livet. Noen foreldre klarte å få dette til, jf.denne mannen som ble erklært frisk etter tilbakefall med spredning:Jeg gjorde to ting for å legge kreften bak meg. Og det var da jeg skrev den artikkelen somjeg hadde muligheten til å gjøre. Da satte jeg punktum for det, og så tenkte jeg at nå gårjeg videre i livet. Jeg skal ikke la kreft bli en del av identiteten min. Og det neste jeg gjordevar å begynne å løpe.Fysisk trening var en viktig mestringsmåte som ledd i ”positiv mestring” for syke som haddeopplevd å bli kreftfri. Gjennom å sette seg små mål, og gradvis øke dem, klarte de å bygge seg oppigjen fysisk og psykisk, jf.:Og jeg var helt… helt bunnskrapt, på bunnivå… jeg var på grunnfjellet rent fysisk. Jegbegynte først å trene litt med fysioterapeut som hjalp meg… Han tok sånn akupunktur, såfikk jeg samtidig et treningsprogram for å trene opp magen igjen. Og så begynte jeg åtrene lite grann sånn lett, vekter og sånn… Jeg hater jo det, men bare for å få littmuskelmasse tilbake igjen. Og så begynte jeg å løpe. … Så cirka femten måneder etter at102