Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

tanker, bekymringer og følelser også etter dødsfallet (Dyregrov, 2005; Stuifbergen, 1990).8.4.1 Informasjon og kommunikasjon er kritisk for å avdekke og dekke omsorgsbehovBarna signaliserer et stort udekket behov for informasjon om forelderens sykdomsforløp ogprognose. De savner meningsfull kommunikasjon med foreldrene om dette, om egne ogforeldrenes reaksjoner på situasjonen og hvordan familien kan takle den nye tilværelsen. Det erspesielt i forbindelse med diagnosen når sjokket blir stort at det oppstår et informasjonsvakuumsom noen barn fylte med å søke informasjon på internett. Forstillelse og det at de voksne lot somom alt var bra ble også opplevd som vanskelig, og ikke minst var mange som mistet en forelderuforberedt på dødsfallet. Når dødsfallet kom uforberedt på dem, betyr det også at det var mindreanledning til å ta farvel og samtale om det forestående innen familien. I tråd med utenlandskforskning synes mange av foreldrene at det er vanskelig å kommunisere med barna omkreftsykdommen – noe som også har vist seg å gi økte vansker for barna (Barnes et al., 2002;Dyregrov, 2005; Zhang & Siminoff, 2003). For foreldrene er det en stor belastning å informere omkreftdiagnosen, og gjennom sykdomsperioden og etter død er mange også usikre på hvilken oghvor mye informasjon de skal gi barna. Noen opplever at de beskytter barna ved å unnlate å giinformasjon, mens andre ikke orker å sette ord på sine innerste redsler, f.eks. for å dø. På denandre siden underkommuniserer barna sine vansker, fordi de mener ”foreldrene har mer enn nokselv” (Dyregrov, 2005; Helseth & Ulfsæth, 2003). At voksne derfor ikke i tilstrekkelig grad er klarover hva barna sliter med, understøttes også av studier som viser at voksne underrapporterer barnsvansker, og spesielt internaliserende problemer (angst, depresjon, og minner, bilder og fantasier)(Osborn, 2007). Resultatet blir at foreldrene ikke vet nok om hvordan barna har det, og ikke itilstrekkelig grad blir i stand til å møte dem på deres behov. Foreldre som ikke får støtte og hjelptil å løse dette, opplever betydelig økt stress i situasjonen (Elmberger et al., 2000). Som vist itidligere forskning (Nelson et al., 1994) ser det ut til at barna som sliter med mye angst har størrevansker med å diskutere sykdommen med foreldrene sammenlignet med mindre engstelige barn.Vi vet dessuten at utilstrekkelig informasjon og kommunikasjon kan medvirke til at fantasierskapes som er verre enn virkeligheten. Det blir derfor sentralt at ikke barna holdes utenfor viktigeforhold som angår familien og dem selv, slik at de mister tilliten til foreldrene som de, i den nyesituasjonen, er enda mer avhengige av å stole på (Keeley, 2000).Forskning viser sammenheng mellom informasjonen barna får og muligheter til å stille spørsmålog å forstå omfanget av kreftsykdommen, og psykiske, fysiske og sosiale konsekvenser for dem150