Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

=.071). I forhold til hvorvidt dette hjalp var mønsteret motsatt; med 3.17 i gjennomsnitt forpårørende barn og 2.86 for etterlatte (SD = 0.75 og 0.64). Denne forskjellen var ikke statistisksignifikant.2. For utsagnet ”Biter negler eller knekker knoker” svarte 27 % en gang i blant, mens 39 % svartemye eller mesteparten av tiden. Omtrent 86 % (n = 19) syntes dette ikke hjelper, mens 3respondenter (14 %) svarte ”hjelper litt”. Gjennomsnitt var 2.15 (median = 2.00) på hvor ofte degjorde dette, mens gjennomsnittet var 3.20 for hvor mye dette hjelper (median = 3.00). Det varingen statistiske forskjeller mellom de to gruppene med hensyn til disse utsagnene (hvor ofte oghvor mye det hjelper).3. ”Koser med kjæle- eller kosedyret mitt” hadde et gjennomsnitt på 2.18 (median 2.00) forfrekvens av bruk og 2.38 (median 3.00) i hvor mye dette var til hjelp. Nesten 20 % svarte en gang iblant, mens 45 % svarte mye eller mesteparten av tiden. Ganske mange synes dette hjelper, 50 %svarer ”hjelper litt” og 35 % svarer ”Hjelper mye” (N = 10). Det var ingen statistisk forskjell pågruppene når det gjelder dette utsagnet.4. Noen dagdrømmer også når de er i stressende situasjoner. Gjennomsnittet her var 1.88 (median2.00). Omtrent 46 % gjør dette en gang i blant, mens 21 % svarer at de gjør dette mye.gjennomsnittet for hvorvidt dette hjelper var 2.68, med prosenttall for svarkategoriene: ”Hjelperikke” (46 %), ”Hjelper litt” (41 %) og ”Hjelper mye” (14 %) (N = 3). Det var heller ikke herstatistisk signifikant forskjell mellom gruppene.5. Et utsagn som antakelig går mer på direkte håndtering av et problem, uten at dette defineresnærmere er: ”Gjør noe med det vanskelige”. Gjennomsnittet var 1.62 og 2.79 for ”hvor ofte” og”hvor mye det hjelper å gjøre dette”. Nesten hver fjerde (38 %) svarte aldri på hvor ofte man gjørdette, mens 62 % svarte ”En gang i blant”. Kanskje viser dette at det for mange ikke er så myeman kan gjøre med situasjonen, men at mestring mer handler om å håndtere følelser og tilpasse segtil situasjonen så godt som mulig. Prosentfordelingen for hvor mye det hjelper var: ”Hjelper ikke”– 32 %, ”Hjelper litt” – 58 % og ”Hjelper mye” – 11 % (2 respondenter). Pårørende og etterlattebarn var også her like.6. ”Gjør arbeid i huset” var neste utsagn barna skulle ta stilling til. Her var gjennomsnittet 2.03 forhvor ofte (”En gang i blant” = 67 % og ”Mye” = 18 %) og 2.54 hvor mye det var til hjelp(”Hjelper ikke” = 54 %, ”Hjelper litt” = 39 % og ”Hjelper mye” = 7 %). Det var ingen forskjellmellom gruppene i forhold til disse to utsagnene om ”hvor ofte” og ”hvor mye hjelper det”.69