Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

More documents

Recommendations

Info

=.071). I forhold til hvorvidt dette hjalp var mønsteret motsatt; med 3.17 i gjennomsnitt forpårørende barn og 2.86 for etterlatte (SD = 0.75 og 0.64). Denne forskjellen var ikke statistisksignifikant.2. For utsagnet ”Biter negler eller knekker knoker” svarte 27 % en gang i blant, mens 39 % svartemye eller mesteparten av tiden. Omtrent 86 % (n = 19) syntes dette ikke hjelper, mens 3respondenter (14 %) svarte ”hjelper litt”. Gjennomsnitt var 2.15 (median = 2.00) på hvor ofte degjorde dette, mens gjennomsnittet var 3.20 for hvor mye dette hjelper (median = 3.00). Det varingen statistiske forskjeller mellom de to gruppene med hensyn til disse utsagnene (hvor ofte oghvor mye det hjelper).3. ”Koser med kjæle- eller kosedyret mitt” hadde et gjennomsnitt på 2.18 (median 2.00) forfrekvens av bruk og 2.38 (median 3.00) i hvor mye dette var til hjelp. Nesten 20 % svarte en gang iblant, mens 45 % svarte mye eller mesteparten av tiden. Ganske mange synes dette hjelper, 50 %svarer ”hjelper litt” og 35 % svarer ”Hjelper mye” (N = 10). Det var ingen statistisk forskjell pågruppene når det gjelder dette utsagnet.4. Noen dagdrømmer også når de er i stressende situasjoner. Gjennomsnittet her var 1.88 (median2.00). Omtrent 46 % gjør dette en gang i blant, mens 21 % svarer at de gjør dette mye.gjennomsnittet for hvorvidt dette hjelper var 2.68, med prosenttall for svarkategoriene: ”Hjelperikke” (46 %), ”Hjelper litt” (41 %) og ”Hjelper mye” (14 %) (N = 3). Det var heller ikke herstatistisk signifikant forskjell mellom gruppene.5. Et utsagn som antakelig går mer på direkte håndtering av et problem, uten at dette defineresnærmere er: ”Gjør noe med det vanskelige”. Gjennomsnittet var 1.62 og 2.79 for ”hvor ofte” og”hvor mye det hjelper å gjøre dette”. Nesten hver fjerde (38 %) svarte aldri på hvor ofte man gjørdette, mens 62 % svarte ”En gang i blant”. Kanskje viser dette at det for mange ikke er så myeman kan gjøre med situasjonen, men at mestring mer handler om å håndtere følelser og tilpasse segtil situasjonen så godt som mulig. Prosentfordelingen for hvor mye det hjelper var: ”Hjelper ikke”– 32 %, ”Hjelper litt” – 58 % og ”Hjelper mye” – 11 % (2 respondenter). Pårørende og etterlattebarn var også her like.6. ”Gjør arbeid i huset” var neste utsagn barna skulle ta stilling til. Her var gjennomsnittet 2.03 forhvor ofte (”En gang i blant” = 67 % og ”Mye” = 18 %) og 2.54 hvor mye det var til hjelp(”Hjelper ikke” = 54 %, ”Hjelper litt” = 39 % og ”Hjelper mye” = 7 %). Det var ingen forskjellmellom gruppene i forhold til disse to utsagnene om ”hvor ofte” og ”hvor mye hjelper det”.69
7. På utsagnet ”Tegner, skriver eller leser noe” var gjennomsnittet 2.28 for hvor ofte dette ble gjortog 3.04 på hvor mye dette hjelper. Omtrent hver tredje svarte en gang i blant, mens 43.8 % svartemye på hvor ofte dette ble gjort. Litt over halvparten synes dette hjelper litt (56 %) og 24 % at dethjelper mye. Det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom etterlatte og pårørendebarn/ungdom i forhold til hvor ofte dette ble gjort, men etterlatte barn skåret høyere enn pårørendebarn i forhold til hvor mye dette hjelper (t = -2.24, p
Page 1 and 2:
Barn og unge som pårørende ved kr
Page 3 and 4:
INNHOLDSIDEForord 6Sammendrag/summa
Page 5 and 6:
5.2 Hjelp fra fagfolk 795.2.1 Behov
Page 7 and 8:
9.1.2 Psykososiale tiltak fra hjelp
Page 9 and 10:
Del III - diskuterer hvilke konsekv
Page 11 and 12:
pårørende. Foreldrenes skårer p
Page 13 and 14:
SUMMARYBackground and objectives of
Page 15 and 16:
more communication with parents abo
Page 17 and 18:
IINNLEDNING1.1 Bakgrunn og problemo
Page 19 and 20: Kreftforeningen ”Barn og ungdom s
Page 21 and 22: hva ville de voksne ønske for barn
Page 23 and 24: over de 17 som svarte på dette sp
Page 25 and 26: Tabell 4. Bakgrunnsvariabler for un
Page 27 and 28: 2.3.1 Spørreskjema - BarnVi benytt
Page 29 and 30: multilevel analyser (linear mixed m
Page 31 and 32: med mer usikkerhet er blant annet a
Page 33 and 34: 3 BARN OG UNGES SITUASJONDette kapi
Page 35 and 36: Det var legen som ringte til pappa.
Page 37 and 38: og formidlet at dette ikke skulle s
Page 39 and 40: Informantene som hadde mistet sine
Page 41 and 42: 3.1.7 Sinne og frustrasjonÅ leve o
Page 43 and 44: 3.1.10 Vanskelig å forholde seg ti
Page 45 and 46: mange liggende å gruble dette resu
Page 47 and 48: vanskeligheter med å konsentrere s
Page 49 and 50: Andre opplevde det som en god ting
Page 51 and 52: Jeg har nesten sluttet å være med
Page 53 and 54: ettertid. Andre ble bitre på den g
Page 55 and 56: elasjoner og roller i familien og i
Page 57 and 58: Noen barn følte seg forlatt, alene
Page 59 and 60: Andre informanter så for seg den s
Page 61 and 62: kroppslige plagene de slet med, ell
Page 63 and 64: Pårørende og etterlatte barn skul
Page 65 and 66: Tabell 6. Angst hos pårørende (n
Page 67 and 68: Tabell 8. Traumatiske etterreaksjon
Page 69: 4 BARN OG UNGES MESTRING OG VEKSTI
Page 73 and 74: 17. Å tenke på det vanskelige kan
Page 75 and 76: imot de som ønsker å støtte. Spe
Page 77 and 78: 4.3.3 Vekst - HSIBDen ene delskalae
Page 79 and 80: 5.1.2 Den viktige vennestøttenJo e
Page 81 and 82: Tabell 13. Unges opplevde behov for
Page 83 and 84: 5.2.3 Lite savn av fagfolkHjelpskje
Page 85 and 86: gruppedynamikken i klassen og eleve
Page 87 and 88: arn i etterlattegruppen dette. De
Page 89 and 90: 6 FORELDRES PSYKOSOSIALE SITUASJON,
Page 91 and 92: kontroll på kreften, hadde den syk
Page 93 and 94: Oversikt over norske gjennomsnittsv
Page 95 and 96: Figur 2. Gjennomsnittskårer for tr
Page 97 and 98: Figur 3. Gjennomsnittskårer for so
Page 99 and 100: 6.3.1 Økt nærhet til andre mennes
Page 101 and 102: Tabell 17 viser at for hele gruppen
Page 103 and 104: Fysisk aktivitet var til nytte båd
Page 105 and 106: Men så kom vi i en fornektelsesfas
Page 107 and 108: og var opptatt av å gjøre noe for
Page 109 and 110: Kreftforeningen ble nevnt som et vi
Page 111 and 112: kompromiss. Terskelen for hva man b
Page 113 and 114: Tabell 20. Foreldres behov for hjel
Page 115 and 116: aldri tenkt at det gikk an. Hadde j
Page 117 and 118: Økonomisk hjelp ble i hovedsak mot
Page 119 and 120: avlastingshjem i ukedagene. Jeg vil
Page 121 and 122:
Foreldre oppga ”andre” (14 %) s
Page 123 and 124:
I de åpne svaralternativene i Hjel
Page 125 and 126:
Selv om en del foreldre fikk god hj
Page 127 and 128:
Foreldre hadde også mottatt god hj
Page 129 and 130:
4. Rot og feilbehandlingNoen opplev
Page 131 and 132:
iologiske familie. I noen grad ble
Page 133 and 134:
7.3 Den optimale hjelpen - møter f
Page 135 and 136:
ammede som var betydningsfullt. Sel
Page 137 and 138:
familien. Denne kontakten bør komm
Page 139 and 140:
Når en pasient kommer inn på syke
Page 141 and 142:
• I forhold til hjelpen fra fagfo
Page 143 and 144:
8 OMSORG FOR BARN VED FORELDRES KRE
Page 145 and 146:
esten av familien (Temel et al., 20
Page 147 and 148:
foreldre er vel så utbredt og alvo
Page 149 and 150:
tilstandsangst, mens trekk-angsten
Page 151 and 152:
tanker, bekymringer og følelser og
Page 153 and 154:
8.5 Dekkes barnas omsorgsbehov?Omso
Page 155 and 156:
psykososiale vansker, altså de ett
Page 157 and 158:
syke og den friske forelder forhold
Page 159 and 160:
8.6.2 Mer hjelp til frisk forelderF
Page 161 and 162:
Som andre kriserammede beskriver de
Page 163 and 164:
for støttetiltakene under baseres
Page 165 and 166:
9.2.2 Koordinator for tiltakEn fast
Page 167 and 168:
det være nødvendig med spesifikk
Page 169 and 170:
Sann informasjon vil hjelpe den ung
Page 171 and 172:
Tabell 25. Tiltak for å øke forel
Page 173 and 174:
Davis, C. G., Wohl, M. J. A., & Ver
Page 175 and 176:
Goldberg, D. P., & Hillier, V. F. (
Page 177 and 178:
Muris, P., Merckelbach, H., Ollendi
Page 179 and 180:
Visser, A., Huizinga, G. A., Hoekst
show all

Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?