Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

Kreftforeningen ”Barn og ungdom som pårørende” som satsingsområde. Det overordnede målet erat barn og ungdom som pårørende blir bedre ivaretatt. Et strategisk mål er å få dokumentert hvilkekonsekvenser kreftsykdom hos foreldre vil ha på barnas liv, og hvilke hjelpetiltak som har effekt.Kreftforeningen har mye erfaring fra møter med familier der barn er pårørende. Dette prosjektet vilkunne gi nødvendig dokumentasjon som Kreftforeningen vil bruke i sitt helse- og sosialpolitiskearbeid. For å kunne bidra til å bedre forhold i familien, helsevesen, skole og barnehage for barnsom pårørende, er det viktig å ha dokumentasjon på de faktiske forhold rundt barna og ikke minsthva som oppleves som nyttig hjelp og støtte både fra barn og voksne. Prosjektet er også i tråd medKreftforeningens andre satsingsområde - rehabilitering. Rehabilitering av hele familien iforbindelse med alvorlig kreftsykdom eller død som følge av denne står sentralt, ved et fokus påstøtte for barna via rehabilitering av foreldrefunksjonene, og direkte støtte utenfra.For å sette fokus på barn og ungdom som opplever at foreldre rammes av kreft, ble pilotprosjektet”På tynn is” – barn og unges situasjon når foreldre rammes av kreft gjennomført i 2004/2005.Studien ble gjennomført av forsker Kari Dyregrov v/SfK i samarbeid med Montebello-Senteret(MBS), og Kreftforeningen (Dyregrov, 2005). Pilotprosjektet lå således til grunn for detlandsdekkende hovedprosjektet det nå rapporteres fra. Resultatene fra pilotprosjektet viste at deunge opplevde utbredte skolevansker, mye tristhet, angst og usikkerhet, og uttrykte stort behov forhjelp og støtte. Det var mange likhetstrekk mellom situasjonen til barna som levde med sykeforeldre og de som hadde mistet foreldre. Mens de som hadde mistet foreldre i større grad slet medsavn og sorg knyttet til tapet, opplevde barna med syke foreldre mer angst og uro for at foreldrenekunne komme til å dø. Begge grupper hadde store vansker med å kommunisere sine vonde ogvanskelige tanker til voksenverdenen, både hjemme og på skolen. Pilotprosjektet pekte på at barnaønsket og hadde behov for mer hjelp, men at de opplevde mangelfull støtte fra skolen, sykehus ogkommunehelsetjeneste. Kurstilbudet på MBS fylte imidlertid barnas behov for å uttrykke tanker ogfølelser, informasjon, omsorg, følelsesfelleskap, ”likemannsstøtte”, dialog med familien, oglystbetont aktivitet i trygge omgivelser.Pilotstudien konkluderte med at trolig ville skoler og helsetjenesten kunne hente mye kunnskap fraMontebellokursene for å møte barnas behov for støtte i en svært vanskelig livssituasjon (Dyregrov,2005). Videre viste pilotprosjektet behov for et utvidet fokus som i tillegg til å inkludere barna, tarmed deres friske/kreftsyke foreldre, samt barnas potensielle hjelpere i skole og helsetjeneste.Spesielt så man behov for å kartlegge foreldres situasjon og omsorgskapasitet når familien errammet av kreft, for å studere hvordan dette påvirker barnas situasjon. Man så behovet for å18