Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

syke forelder om å prioritere dette, og forbedret skoleprestasjonene sine gjennomsykdomsperioden. Heller ikke denne eleven fikk hjelp fra skolen, annet hjelpeapparat ellernettverk, og presset seg selv kraftig.3.1.16 Økt ansvar og ansvarsfølelseI mange familier tok, eller fikk, barna mer ansvar hjemme. De fikk økt ansvar både for husarbeid,den syke, mindre søsken, og seg selv. Dette gjaldt både under sykdomsforløpet og etter død, jf. en17-åring:Vi hjalp til hele tiden. Vi tok over den tyngste delen av gården. Far var satt på sidelinjen ogvi tok over hans del av arbeidet.To ungdommer var veldig involverte i foreldrenes sykdom, og var aktive i forhold til både å finnemedisiner og løsninger på sykdommen. Mens den ene følte det som en ekstra bør på skuldrene,opplevde den andre at det var godt å ta ansvar og være involvert underveis i sykdommen.Sistnevnte opplevde at det var godt å være inkludert og aktiv, og at det førte familien sammen ikampen mot kreften.For noen av barna som jobbet hardt på skolen for å få med seg alt, og samtidig tok mer ansvarhjemme, var det en belastning og slitsomt ”å være så flink hele tiden”.3.1.17 Endring i roller og relasjonelle forholdDe fleste av ungdommene poengterte ikke bare de interpersonelle forholdene og den sosialesituasjonen ut fra kommunikasjonsproblemer og kommunikasjonsbehov, men la også stor vekt påendrede funksjoner og omsorgsoppgaver i familien.Dynamikken innad i familien endret seg som en konsekvens av at en av foreldrene var alvorligsyk. Foreldrenes roller ble endret ved at den friske forelderen i større eller mindre grad tok overden sykes oppgaver. Barna så at den syke fikk mindre energi, ble sykemeldt, lå mer på sofaen, ogorket mindre samvær med dem enn før. Dette var uvant og bidro til økt uro. Noen av informanteneopplevde det som ”skummelt” å se den syke syk, og ble bekymret når mor eller far lå passiv.47