Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

Andre informanter så for seg den sykes ansikt som forandret seg da døden inntraff, og opplevdedet som et godt minne, fordi de så at forelderen ikke lenger hadde det vondt.3.3.6 Angst for nye tingDe fleste av informantene hadde over lengre tid bekymret seg over mulig død, og hadde derforopplevd ulike former for angst. Når døden inntraff opplevde en del at angsten ikke alltid slapptaket, men at den endret seg. Den flyttet seg bort fra den som var død, og over til nye områder.Angsten for å miste var noe særlig ungdommene bar med seg til ulike relasjoner og over tid. Deunge hadde opplevd at dødsfall kunne skje, og tanker om at det kunne skje igjen, var fremtredendefor mange. Spesielt opplevde de angst for å miste den friske forelderen. Andre var redde for åmiste venner eller andre i nettverket sitt, og bekymret seg over dette. Men angsten kunne ogsåkomme på helt nye ting, for eksempel mørkeredsel.Ungdommene fortalte også at redselen for selv å bli syk, var forsterket etter dødsfallet. Gjennomsykdomsforløpet hadde angst for selv å bli rammet av kreft kommet snikende, en angst som bleforsterket etter dødsfallet. Flere opplevde smerter og ”vondter” i samme kroppsdeler som den sykeforelderen, og flere hadde tatt kontakt med lege for å få avkreftet sin angst, jf. denne 19-åringen:Jeg er veldig redd for selv å bli syk. Jeg blir så angstfull bare jeg får litt vondt i magen. Detsamme er det med broren min også. Han har vært på utredning hos legen flere ganger,men han er helt frisk. Det har satt seg i kroppen på en måte denne angsten. Tror det er noejeg må leve med, denne redselen for at jeg skal dø av kreft.3.3.7 Søvnvansker kan fortsetteDe ulike søvnvanskene som ble rapportert gjennom sykdomsforløpet fortapte seg hos en del etterdødsfallet. Det som gikk igjen hos de fleste var at de var helt utslitte og sov veldig mye. De sovnetpå sofaen etter skolen, og sov mange timer hver natt i ukevis.Noen hadde vansker med innsovning i lang tid etter dødsfallet. Søvnen kunne forstyrres av redselfor selv å få kreft, eller at gjenlevende forelder også kunne dø. Selv om disse også følte seg slitneog hadde stort behov for å sove, fikk de det ikke til når natten kom, jf. en ungdom:Jeg har fått et veldig dårlig sovemønster. Etter at pappa døde så satt jeg og broren minoppe hele natten. Da var det utrolig vanskelig å sove. Jeg gjorde alt for å slippe å legge58