Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

utarbeidet ressursmapper og informasjonsmateriell som er spredt på alle avdelingene.9.3 Oppfølgingspakkens innholdForeldre- syke som friske, er kritiske til det de opplever som et for ensidig medisinsk fokus vedforeldres kreftsykdom. De ønsker behandling for ”hele” mennesket, for eksempel fysisk trening,ernæringsråd, og psykologisk støtte i tillegg til den medisinske behandlingen. For det andre ønskerde at hele familien blir sett og hjulpet ut fra totalsituasjonen fysisk, psykisk, eksistensielt ogsosialt. Fokuset må være på å bidra til at de friske voksne skal være krumtappen i systemet for åstøtte syk forelder og barna i familien. Spesielt trengs det økt fokus på den psykologiskebelastningen som kreften representerer i familien. Noen foreldre mener at psykolog bør kobles inni det kreftdiagnosen blir stilt, fordi hele familien gjennomgår en krise. Andre foreldre ønskerautomatisk tilbud om familierådgivning. Begge alternativer bør vurderes, og tilbys ved behov.Andre sentrale tiltak er (se tabell 25): informasjon til barn og voksne, hjelp tilfamiliekommunikasjon, råd til voksne om håndtering av barn, praktisk hjelp med hus og barn,psykologiske støttesamtaler til foreldre og barn, tilretteleggelse for barn i skolehverdagen,økonomisk støtte, og sist men ikke minst, behovsrelaterte støttetiltak for de friske pårørende.9.3.1 Behovstilpasset støtte til frisk forelderDet er mange foreldre, og spesielt de friske pårørende, som ønsker mer praktisk hjelp enn de får idag. De etterlyser hjelp til ”helt dagligdagse ting” (barnepass, husarbeid, leksehjelp, følge barn tilfritidsaktiviteter, etc.). Gjennom avlasting av praktiske oppgaver vil foreldre og barn få mer tid tilhverandre, og/eller den friske kan gis muligheter til, helt eller delvis, å fortsette sitt yrkesaktive liv.Avlastning med praktiske oppgaver er spesielt nødvendig i en sluttfase av kreftsykdommen.For en del familier som får økonomiske vansker i kjølvannet av kreften, er økonomisk hjelp ogtilrettelegging av stor betydning for ikke å få økonomiske problemer på toppen av belastningeneved sykdommen. Dette gjelder også hjelp til sykmelding, og eventuelt økonomisk opprydning ettertap av en partner/forelder. Noen trenger også hjelp til å forholde seg til byråkratiet, slik at man foreksempel slipper belastningen ved å måtte forklare sin situasjon gang etter gang, for å få penger fraNAV eller andre.I tråd med resultatene kan terapeutisk hjelp fra psykolog/psykiater være relevant for foreldrespsykiske plager (depresjon, angst, komplisert sorg, etc.). Som funnene i denne studien tilsier kan165