Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

More documents

Recommendations

Info

på gangen – og ingen snakket med ham. Mor opplevde at sykehuset ikke klarte å se mer enn en avdem av gangen, og savnet at de hadde hatt strategier for å ta seg av barn, jf:Mens mannen min var syk foreslo legene at jeg kunne få en seng og beroligende og få soveut. Da satt sønnen min utenfor og ventet på meg. De er ikke vant til å ha små barn sompårørende på sykehuset. Det følte jeg.Svært mange opplevde at de trengte hjelp til å informere barna etter at diagnose var stilt. De ønsketå gjøre det på en mest mulig skånsom og ”riktig” måte. Ikke alltid fikk de hjelp, og altfor mangesavnet at informasjonen hadde vært mer tilpasset barnet slik de kjente det. Noen angret på at de baom hjelp, jf. denne faren som mente at legen bare ”gjorde vondt verre”:… så da kom det en sånn assisterende lege og skulle forklare han. Vet du, det var på en såbrutal måte at vi sov ikke på tre døgn verken han eller jeg. Han lå bare og klamret seg fasttil sykesengen til moren og ropte at hun ikke måtte dø fra han… Jeg stod der og hørte påhvert ord hun sa. Hun sa at mammaen din kan dø nå og at det ikke er noe å gjøre meddet… Jeg angrer sånn på dette i ettertid at jeg ba om hjelp til å fortelle dette til sønnen minpå en skånsom måte… Jeg forstod jo også at dette kom til å gå bare en vei, men å få detslengt sånn i ansiktet var helt forferdelig altså.Noen foreldre opplevde at barna endret atferd og utagerte hjemme, i skole og vennemiljø uten atde voksne klarte å gjøre noe fordi de var så nedkjørte. En mor som opplevde at ingen så hennesbehov da hun hadde syk mann hjemme, slet etter dødsfallet med å få ting på plass – fortsatt utenfaglig hjelp. Hun mente hun trengte psykologhjelp og samhandlingsekspertise for seg selv ogsønnen, som nå holdt på å gå inn i fars roller i hjemmet. Gutten endret atferd, og var blittutagerende både hjemme og ute. Mor hadde ikke spurt etter hjelp fordi hun var så nedkjørt. Hunsavnet og trengte at noen så dette, jf.:Vi krangler og styrer… Vi finner ikke helt fotfeste igjen og er litt… Ja,… Jeg klarer ikke åsette helt grenser og han motsetter seg grenser og ja… Dette skulle vi fått hjelp til vet du.Psykologer skulle kommet automatisk… Sinnet vårt har med tapet å gjøre. Vi gråter ikke, viblir sinte og frustrerte. Alt for mye og helt feil. Vi løser konflikter med mye krangling ogroping og er ordentlige sinte begge to. Det ser jeg at vi trenger hjelp til. Tapet av faren ermer enn jeg klarer å hjelpe med for jeg trenger nok hjelp selv også. Det er vanskelig åtakle dette med sorg, og vanskeligere enn jeg trodde. Kanskje BUP kan komme inne i bildeteller helsesøster eller noen?123
Selv om en del foreldre fikk god hjelp i skolen, savnet en del mer forståelse for barnssorgreaksjoner over tid, og deres redsel for at det også skulle skje noe med gjenlevende forelder.De savnet at skolen i enda større grad så og forstod barnas vansker når de levde med kreftsykeforeldre eller hadde mistet en av dem. Lærere burde kunne gripe inn og f.eks. tilby samtale medhelsesøster når de så at de unge gråt eller trakk seg bort.Noen foreldre savnet mer fleksibilitet og støtte for de eldste barna uten å henvise til”retningslinjene” som forhindret tilpasset støtte. En forelder som mistet sin partner fortalte atderes eldste barn ikke fikk ønsket oppbakking fra den videregående skolen, på tross av at ensykepleier fra sykehuset informerte skolen. Ungdommen slet mye gjennom et helt år og var myeborte neste halvår. Han klarte ikke å konsentrere seg, gikk ned i karakterer i nesten alle fag forditankene fløt over på andre ting med en gang han begynte å lese, jf.:Skolen tok ikke hensyn til noen ting. Hadde han ikke kommet inn (på 2. året) hadde jegtørnet. Da hadde jeg stått på dette kontoret til han hadde kommet inn. Det hadde ikke gått.Han kunne ikke gå hjemme ett år på grunn av dette her. Jeg føler at det ikke er tatt noenhensyn til.7.1.7 Positive vurderinger av fagfolkTabell 22 viser de voksnes tilfredshet med hjelpen de hadde fått fra fagfolk. Samlet var 23 % av detre gruppene ”svært tilfredse”, samtidig som få (6 %) var ”svært lite tilfredse”. De fleste var i"nokså så stor grad” (35 %) eller ”til en viss grad” (36 %) tilfredse med hjelpen de fikk.Opplysningen om hvor fornøyde informantene hadde vært med fagfolkene ble analysert som enkontinuerlig variabel i tillegg til en krysstabell. Skalaen var ”I svært stor grad” (1) til ”Ikke i dethele tatt” (5). Etterlatte svarte i gjennomsnitt 2.21 (SD = 0.98), pårørende 2.20 (SD = 0.96) ogsyke 2.29 (SD = 0.84). På dette spørsmålet viste multilevel analyse at det var stor enighet i hvorfornøyde foreldrene var innom par. Mellom-par variansen var litt større enn innom-par variansen(0.44 og 0.41).124
Page 1 and 2:
Barn og unge som pårørende ved kr
Page 3 and 4:
INNHOLDSIDEForord 6Sammendrag/summa
Page 5 and 6:
5.2 Hjelp fra fagfolk 795.2.1 Behov
Page 7 and 8:
9.1.2 Psykososiale tiltak fra hjelp
Page 9 and 10:
Del III - diskuterer hvilke konsekv
Page 11 and 12:
pårørende. Foreldrenes skårer p
Page 13 and 14:
SUMMARYBackground and objectives of
Page 15 and 16:
more communication with parents abo
Page 17 and 18:
IINNLEDNING1.1 Bakgrunn og problemo
Page 19 and 20:
Kreftforeningen ”Barn og ungdom s
Page 21 and 22:
hva ville de voksne ønske for barn
Page 23 and 24:
over de 17 som svarte på dette sp
Page 25 and 26:
Tabell 4. Bakgrunnsvariabler for un
Page 27 and 28:
2.3.1 Spørreskjema - BarnVi benytt
Page 29 and 30:
multilevel analyser (linear mixed m
Page 31 and 32:
med mer usikkerhet er blant annet a
Page 33 and 34:
3 BARN OG UNGES SITUASJONDette kapi
Page 35 and 36:
Det var legen som ringte til pappa.
Page 37 and 38:
og formidlet at dette ikke skulle s
Page 39 and 40:
Informantene som hadde mistet sine
Page 41 and 42:
3.1.7 Sinne og frustrasjonÅ leve o
Page 43 and 44:
3.1.10 Vanskelig å forholde seg ti
Page 45 and 46:
mange liggende å gruble dette resu
Page 47 and 48:
vanskeligheter med å konsentrere s
Page 49 and 50:
Andre opplevde det som en god ting
Page 51 and 52:
Jeg har nesten sluttet å være med
Page 53 and 54:
ettertid. Andre ble bitre på den g
Page 55 and 56:
elasjoner og roller i familien og i
Page 57 and 58:
Noen barn følte seg forlatt, alene
Page 59 and 60:
Andre informanter så for seg den s
Page 61 and 62:
kroppslige plagene de slet med, ell
Page 63 and 64:
Pårørende og etterlatte barn skul
Page 65 and 66:
Tabell 6. Angst hos pårørende (n
Page 67 and 68:
Tabell 8. Traumatiske etterreaksjon
Page 69 and 70:
4 BARN OG UNGES MESTRING OG VEKSTI
Page 71 and 72:
7. På utsagnet ”Tegner, skriver
Page 73 and 74: 17. Å tenke på det vanskelige kan
Page 75 and 76: imot de som ønsker å støtte. Spe
Page 77 and 78: 4.3.3 Vekst - HSIBDen ene delskalae
Page 79 and 80: 5.1.2 Den viktige vennestøttenJo e
Page 81 and 82: Tabell 13. Unges opplevde behov for
Page 83 and 84: 5.2.3 Lite savn av fagfolkHjelpskje
Page 85 and 86: gruppedynamikken i klassen og eleve
Page 87 and 88: arn i etterlattegruppen dette. De
Page 89 and 90: 6 FORELDRES PSYKOSOSIALE SITUASJON,
Page 91 and 92: kontroll på kreften, hadde den syk
Page 93 and 94: Oversikt over norske gjennomsnittsv
Page 95 and 96: Figur 2. Gjennomsnittskårer for tr
Page 97 and 98: Figur 3. Gjennomsnittskårer for so
Page 99 and 100: 6.3.1 Økt nærhet til andre mennes
Page 101 and 102: Tabell 17 viser at for hele gruppen
Page 103 and 104: Fysisk aktivitet var til nytte båd
Page 105 and 106: Men så kom vi i en fornektelsesfas
Page 107 and 108: og var opptatt av å gjøre noe for
Page 109 and 110: Kreftforeningen ble nevnt som et vi
Page 111 and 112: kompromiss. Terskelen for hva man b
Page 113 and 114: Tabell 20. Foreldres behov for hjel
Page 115 and 116: aldri tenkt at det gikk an. Hadde j
Page 117 and 118: Økonomisk hjelp ble i hovedsak mot
Page 119 and 120: avlastingshjem i ukedagene. Jeg vil
Page 121 and 122: Foreldre oppga ”andre” (14 %) s
Page 123: I de åpne svaralternativene i Hjel
Page 127 and 128: Foreldre hadde også mottatt god hj
Page 129 and 130: 4. Rot og feilbehandlingNoen opplev
Page 131 and 132: iologiske familie. I noen grad ble
Page 133 and 134: 7.3 Den optimale hjelpen - møter f
Page 135 and 136: ammede som var betydningsfullt. Sel
Page 137 and 138: familien. Denne kontakten bør komm
Page 139 and 140: Når en pasient kommer inn på syke
Page 141 and 142: • I forhold til hjelpen fra fagfo
Page 143 and 144: 8 OMSORG FOR BARN VED FORELDRES KRE
Page 145 and 146: esten av familien (Temel et al., 20
Page 147 and 148: foreldre er vel så utbredt og alvo
Page 149 and 150: tilstandsangst, mens trekk-angsten
Page 151 and 152: tanker, bekymringer og følelser og
Page 153 and 154: 8.5 Dekkes barnas omsorgsbehov?Omso
Page 155 and 156: psykososiale vansker, altså de ett
Page 157 and 158: syke og den friske forelder forhold
Page 159 and 160: 8.6.2 Mer hjelp til frisk forelderF
Page 161 and 162: Som andre kriserammede beskriver de
Page 163 and 164: for støttetiltakene under baseres
Page 165 and 166: 9.2.2 Koordinator for tiltakEn fast
Page 167 and 168: det være nødvendig med spesifikk
Page 169 and 170: Sann informasjon vil hjelpe den ung
Page 171 and 172: Tabell 25. Tiltak for å øke forel
Page 173 and 174: Davis, C. G., Wohl, M. J. A., & Ver
Page 175 and 176:
Goldberg, D. P., & Hillier, V. F. (
Page 177 and 178:
Muris, P., Merckelbach, H., Ollendi
Page 179 and 180:
Visser, A., Huizinga, G. A., Hoekst
show all

Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?