Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

More documents

Recommendations

Info

De som fikk lite informasjon og liten mulighet til å stille spørsmål, opplevde større bekymring forden syke sammenliknet med de som fikk realistisk og tilstrekkelig informasjon. Uavhengig avinformasjonen som ble gitt, både i starten av sykdommen og underveis, opplevde samtlige avungdommene at informasjonen stoppet opp ved et visst punkt i sykdomsbildet. Dette gjaldt både iforbindelse med sykdomsforløpets siste fase, og i den fasen da den syke ikke lenger kunne fåmedisinsk hjelp, jf. en etterlatt 12-åring:Jeg fikk vite at han skulle hjem for å bli frisk. Jeg skjønte ikke at han skulle dø.Noen av barna som fikk lite informasjon brukte Internett. De søkte informasjon om foreldrenessykdom og etter historier om barn som har opplevd noe av det samme som dem. Samtidig som detdekket et behov, kunne informasjonen være veldig forvirrende, da det var mye fagspråk de ikkeforstod. Det var heller ikke lett å be foreldrene om bistand til å forstå dersom hjemmet var pregetav blokkert kommunikasjon rundt sykdommen. En 11-åring som brukte nettet sier:Jeg leste masse om det på Internett. Der stod det at 90 % overlever. Derfor trodde jeg atdet skulle gå bra. Men så gikk det ikke sånn.3.1.4 Redsel, angst og bekymringDe mest sentrale eksistensielle, psykiske og emosjonelle reaksjonene ungdommer opplevde ved åleve sammen med en kreftsyk over tid, var redsel og angst. Mens redselen var konkret, var angstenmer abstrakt og diffus. Redselen baserte seg på frykten for å miste en av foreldrene i død, mensangsten i større grad var knyttet til usikkerheten for hva dette ville innebære i praksis for deresegne liv. Slik ble de unge slitne av bekymring for den syke og for egen fremtid.Redselen for at forelderen skulle dø, vedvarte over tid. Likeså var redselen for å bli forlatt av moreller far overhengende og stor gjennom sykdomsforløpet. Særlig ungdommene slet med tankeromkring hvordan de skulle klare seg uten den syke. På slutten i sykdomsforløpet kunne sliketanker dominere hele hverdagen. De som hadde foreldre som selv hadde opplevd å miste en moreller far i kreft, fikk en forsterket redsel fordi de i større grad var klar over de verstekonsekvensene av sykdommen. Om dette sier en av de unge:Min mors far døde av kreft da hun var 15 år, dermed visste jeg at man kan dø av det. Detførste jeg tenkte var at nå dør mamma og vi blir igjen helt alene. Fremtiden kollapset på enmåte der og da, da jeg fikk vite det.37
Informantene som hadde mistet sine foreldre fikk jo også bevist at redselen var begrunnet, jf.denne 11-åringen:Jeg ble veldig lei meg, tenkte på om han skulle dø. Jeg håpet veldig på at det skulle gå brada. Men han døde. Jeg var veldig redd.Den konstante og langvarige beredskapen var energikrevende. Noen opplevde den utmattendebekymringen i sykdomsperioden som vanskeligere å takle enn når selve døden inntraff, jf. denne17-åringen:Det var verre før han døde. Jeg ble så sliten av å bekymre meg hele tiden. Jeg var så reddfor å miste ham. Jeg la merke til den minste forandring hos ham, og ble så sliten av dette.Døden virket som det verste mareritt. Jeg var redd for at vi ikke skulle klare oss.3.1.5 Generalisert angstBåde de som levde med og de som hadde mistet sine foreldre opplevde generalisert angst, som nårredselen de bar på ble overført til andre deler av livet. Hovedfokuset var ikke nødvendigvis rundtden syke. De yngste hadde nokså ”irrasjonell” angst slik at de ble redde for brann, innbrudd, for åskade seg, eller andre ting som de ikke var redde for før sykdommen. Mange fikk dessuten tankerom at ”når dette har skjedd, kan alt skje, og skjer det med noen, så skjer det med meg!” Spesielt deminste barna opplevde slik katastrofeangst, og kunne oppleve redsel for å miste alle rundt seg. Dekunne få tanker om at alle ville dø før dem siden de var små, og at de kom til å bli helt forlatt, jf.denne 12-åringen:Jeg er redd for at alle jeg er glad i skal dø. Mamma, mormor og besteforeldrene mine.Mest mamma. Jeg er redd for at de skal bli drept.En 11-åring fortalte at hun, etter at far fikk kreftdiagnosen, var mye mer forsiktig i lek enn før.Hun passet også på at vennene var mer forsiktige, og at de ikke skadet seg. Hun var generelt veldigredd for å miste noen hun var glad i, jf.:Jeg er blitt mer forsiktig. Prøver å ikke skade meg. Passer på de som er rundt meg også.Jeg gjorde det litt før også, men nå gjør jeg det enda mer. Hvis jeg ser noen gjøre noe somkan være farlig, prøver jeg å stoppe dem. Jeg vil ikke at de skal skade seg, bli syke eller atnoe skal skje med dem.38
Page 1 and 2: Barn og unge som pårørende ved kr
Page 3 and 4: INNHOLDSIDEForord 6Sammendrag/summa
Page 5 and 6: 5.2 Hjelp fra fagfolk 795.2.1 Behov
Page 7 and 8: 9.1.2 Psykososiale tiltak fra hjelp
Page 9 and 10: Del III - diskuterer hvilke konsekv
Page 11 and 12: pårørende. Foreldrenes skårer p
Page 13 and 14: SUMMARYBackground and objectives of
Page 15 and 16: more communication with parents abo
Page 17 and 18: IINNLEDNING1.1 Bakgrunn og problemo
Page 19 and 20: Kreftforeningen ”Barn og ungdom s
Page 21 and 22: hva ville de voksne ønske for barn
Page 23 and 24: over de 17 som svarte på dette sp
Page 25 and 26: Tabell 4. Bakgrunnsvariabler for un
Page 27 and 28: 2.3.1 Spørreskjema - BarnVi benytt
Page 29 and 30: multilevel analyser (linear mixed m
Page 31 and 32: med mer usikkerhet er blant annet a
Page 33 and 34: 3 BARN OG UNGES SITUASJONDette kapi
Page 35 and 36: Det var legen som ringte til pappa.
Page 37: og formidlet at dette ikke skulle s
Page 41 and 42: 3.1.7 Sinne og frustrasjonÅ leve o
Page 43 and 44: 3.1.10 Vanskelig å forholde seg ti
Page 45 and 46: mange liggende å gruble dette resu
Page 47 and 48: vanskeligheter med å konsentrere s
Page 49 and 50: Andre opplevde det som en god ting
Page 51 and 52: Jeg har nesten sluttet å være med
Page 53 and 54: ettertid. Andre ble bitre på den g
Page 55 and 56: elasjoner og roller i familien og i
Page 57 and 58: Noen barn følte seg forlatt, alene
Page 59 and 60: Andre informanter så for seg den s
Page 61 and 62: kroppslige plagene de slet med, ell
Page 63 and 64: Pårørende og etterlatte barn skul
Page 65 and 66: Tabell 6. Angst hos pårørende (n
Page 67 and 68: Tabell 8. Traumatiske etterreaksjon
Page 69 and 70: 4 BARN OG UNGES MESTRING OG VEKSTI
Page 71 and 72: 7. På utsagnet ”Tegner, skriver
Page 73 and 74: 17. Å tenke på det vanskelige kan
Page 75 and 76: imot de som ønsker å støtte. Spe
Page 77 and 78: 4.3.3 Vekst - HSIBDen ene delskalae
Page 79 and 80: 5.1.2 Den viktige vennestøttenJo e
Page 81 and 82: Tabell 13. Unges opplevde behov for
Page 83 and 84: 5.2.3 Lite savn av fagfolkHjelpskje
Page 85 and 86: gruppedynamikken i klassen og eleve
Page 87 and 88: arn i etterlattegruppen dette. De
Page 89 and 90:
6 FORELDRES PSYKOSOSIALE SITUASJON,
Page 91 and 92:
kontroll på kreften, hadde den syk
Page 93 and 94:
Oversikt over norske gjennomsnittsv
Page 95 and 96:
Figur 2. Gjennomsnittskårer for tr
Page 97 and 98:
Figur 3. Gjennomsnittskårer for so
Page 99 and 100:
6.3.1 Økt nærhet til andre mennes
Page 101 and 102:
Tabell 17 viser at for hele gruppen
Page 103 and 104:
Fysisk aktivitet var til nytte båd
Page 105 and 106:
Men så kom vi i en fornektelsesfas
Page 107 and 108:
og var opptatt av å gjøre noe for
Page 109 and 110:
Kreftforeningen ble nevnt som et vi
Page 111 and 112:
kompromiss. Terskelen for hva man b
Page 113 and 114:
Tabell 20. Foreldres behov for hjel
Page 115 and 116:
aldri tenkt at det gikk an. Hadde j
Page 117 and 118:
Økonomisk hjelp ble i hovedsak mot
Page 119 and 120:
avlastingshjem i ukedagene. Jeg vil
Page 121 and 122:
Foreldre oppga ”andre” (14 %) s
Page 123 and 124:
I de åpne svaralternativene i Hjel
Page 125 and 126:
Selv om en del foreldre fikk god hj
Page 127 and 128:
Foreldre hadde også mottatt god hj
Page 129 and 130:
4. Rot og feilbehandlingNoen opplev
Page 131 and 132:
iologiske familie. I noen grad ble
Page 133 and 134:
7.3 Den optimale hjelpen - møter f
Page 135 and 136:
ammede som var betydningsfullt. Sel
Page 137 and 138:
familien. Denne kontakten bør komm
Page 139 and 140:
Når en pasient kommer inn på syke
Page 141 and 142:
• I forhold til hjelpen fra fagfo
Page 143 and 144:
8 OMSORG FOR BARN VED FORELDRES KRE
Page 145 and 146:
esten av familien (Temel et al., 20
Page 147 and 148:
foreldre er vel så utbredt og alvo
Page 149 and 150:
tilstandsangst, mens trekk-angsten
Page 151 and 152:
tanker, bekymringer og følelser og
Page 153 and 154:
8.5 Dekkes barnas omsorgsbehov?Omso
Page 155 and 156:
psykososiale vansker, altså de ett
Page 157 and 158:
syke og den friske forelder forhold
Page 159 and 160:
8.6.2 Mer hjelp til frisk forelderF
Page 161 and 162:
Som andre kriserammede beskriver de
Page 163 and 164:
for støttetiltakene under baseres
Page 165 and 166:
9.2.2 Koordinator for tiltakEn fast
Page 167 and 168:
det være nødvendig med spesifikk
Page 169 and 170:
Sann informasjon vil hjelpe den ung
Page 171 and 172:
Tabell 25. Tiltak for å øke forel
Page 173 and 174:
Davis, C. G., Wohl, M. J. A., & Ver
Page 175 and 176:
Goldberg, D. P., & Hillier, V. F. (
Page 177 and 178:
Muris, P., Merckelbach, H., Ollendi
Page 179 and 180:
Visser, A., Huizinga, G. A., Hoekst
show all

Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?