Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

arn i etterlattegruppen dette. De øvrige plasserte seg midt i mellom i forhold til hvor tilfredse devar med fagfolks hjelp.Tabell 15. Barns tilfredshet med hjelp og støtte fra fagfolk og nettverk, angitt i % (nE=21, nP=12)Grad av tilfredshet Fagfolk Sosiale nettverkEtterlatte Pårørende Etterlatte PårørendeI svært stor grad 29 38 65 50I nokså stor grad 33 13 13 50Til en viss grad 29 25 17 -I liten grad 10 13 4 -Ikke i det hele tatt - 13 - -nE = Etterlatte barn, nP = Pårørende barn5.4.2 Viktigste støtte og hjelpPå de åpne spørsmålene i Hjelpskjemaet om hva som hadde vært aller viktigste hjelp, ga 34 barnog unge sine beskrivelser. Beskrivelsene kunne kategoriseres på følgende hjelpformer:1. At familie og venner har stilt oppSvært mange av de unge understreket betydningen av at nær familie, kjærester og gode vennersom kjente situasjonen stilte opp. Spesielt nevnes viktigheten av å kunne snakke med dem ”nårman opplever behov”. De unge verdsatte åpen kommunikasjon i familien; dvs. at de hadde kunnet”prate mye sammen og satt ord på tanker og følelser”. To av informantene opplevde å få støtte frahele bygden, og øvrig familie i kampen rundt medisiner til den syke og som avlasting i hjemmet.Andre betonte betydningen spesielt av mødre og besteforeldre ved alvorlig kreftsykdom hos enforelder.2. Gjøre artige ting - aktiviteterMange barn og unge hadde erfart at det hadde vært god hjelp i å prøve å skape seg ”friminutt” fradet vonde og vanskelige. Det ble opplevd som godt ”å gjøre hyggelige ting, ikke bare sykehus ogsykdom”. Ulike lystbetonte aktiviteter ble også nevnt som viktigste hjelp; musikk, film, jogging ogfotball, og dyrehold. Andre nevnte arbeidet med minner eller skriving for å sette ord på følelser,som aktiviteter for å påvirke belastningene i positiv retning.86