Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

17. Å tenke på det vanskelige kan innebære så mangt, fra tankemessig mestring som medførerproblemløsning, realistisk og funksjonell tenkning, men det kan også representere dysfunksjonelltenkning som innebærer stadige tankemessige gjentakelser over hvor vanskelig og trist alt er. Pådette utsagnet var gjennomsnittet 2.03, mens gjennomsnittet for hvor mye det er til hjelp var på2.63. Seks av ti (61 %) krysset av at de gjør dette ”En gang i blant”, mens 21 % krysset for ”Mye”.Litt over hver tredje (41 %) syntes at dette ikke hjelper, mens omtrent 59 % svarte at det hjelperlitt eller mye. Det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom gruppene med hensyn til”Hvor ofte” og ”Hvor mye til hjelp”.18. Å prøve og glemme det som er stressende er også en strategi som nok kan kjennetegnes som enform for unngåelse. Men dette er nok vanskelig i en slik situasjon. Gjennomsnittet på detteutsagnet var 1.70 og 2.76 for hvor ofte dette var til hjelp. Hver tredje sa at de gjorde dette en gang iblant, mens 18.2 % svarte ”Mye”. Av de som gjorde dette, syntes 35 % at det ikke hjelper, mens53 % synes det hjelper litt og 12 % synes det hjelper mye. Det var ingen statistisk signifikantforskjell mellom gruppene.19. En annen strategi er å prøve å slappe av og være rolig. Her var gjennomsnittet 2.12 (hvor ofte)og 2.81 (hvor mye det hjelper). ”En gang i blant” ble krysset av for av 55 %, mens 24 % krysset avfor ”Mye” og 1 person for ”Mesteparten av tiden”. Av disse svarte 59 % at de syntes det hjelperlitt og 11 % mye, mens 30 % at det ikke hjelper i det hele tatt. Gruppene var ikke forskjellige.20. En litt motsatt kategori var ”går, løper eller sykler”. Omtrent 47 % svarte ”En gang i blant”,mens 25 % svarte ”mye” eller ”mesteparten av tiden”. Av disse svarte 64 % at det ”hjelper litt” og20 % at det ”hjelper mye”. Gruppene var heller ikke her forskjellige.21. Å se på tv eller høre på musikk ble også bekreftet av noen, med gjennomsnitt på 2.64 og 3.24;”en gang i blant” = 36 %, ”Mye” = 36 % og ”Mesteparten av tiden” = 18 %. Av disse opplevde 21% at dette ikke hjalp, mens resten av de som gjorde dette syntes det hjalp litt (35 %) eller mye (45%). Etterlatte og pårørende barn var like også her.Bare 14 barn bekreftet at de en gang i blant eller mye (N = 1) ”Roper eller skriker”. Disse få syntesat det hjalp litt (5 personer) eller mye (2).Resultatene fra Mestringsskjemaet viser at pårørende- og etterlattegruppene ikke harvesensforskjellige mestringsstiler. Det som i størst grad hjelper barna er avledning eller distraksjon(via musikk eller TV) og ulike aktivitetsformer (tegne, skrive, lese, fysisk aktivitet).72