Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

Jeg har nesten sluttet å være med venner. Jeg er ikke ute. Jeg trekker meg tilbake. Det erikke bevisst, bare blitt sånn. Jeg blir så lett irritert på folk. Bare for småting blir jegkjempeirritert på dem. Det bare skjer.Noen av de yngste barna fortalte også at de trakk seg unna venner. Dette hadde mangeforklaringer. De vegret seg for å fortelle hvor vanskelig de hadde det, og om situasjonen hjemme.Fordi det kunne være flaut at mor eller far var syk, sluttet de å invitere med seg venner hjem. Flerefortalte at de ønsket å være mer hjemme sammen med den syke, og de minste barna hadde vanskermed å forstå tidsperspektivet på kreftsykdommen. De kunne være redde for at de syke døde mensde var ute og lekte, og valgte derfor å være inne sammen med den syke forelderen.3.1.19 Behov for ”friminutt” med vennerBarn og unge fortalte at det også var godt å være med venner, og noen søkte mye ut til venner.Sammen med venner kunne de ”glemme” vanskelighetene, leke og oppleve moro. Ungdommersom søkte seg ut mot venner på bekostning av å være hjemme, begrunnet dette i et behov for åtenke på andre ting enn sykdom. De ønsket å være vanlige ungdommer, og skape seg friminutt frasykdom og sorg. For noen bidro dette til dårlig samvittighet, samtidig som de så at det kunne værevanskelig å akseptere for noen voksne.Både yngre og eldre barn som hadde fortalt venner om situasjonen hjemme, søkte ofte trøst hosdem. De opplevde at de kunne gråte sammen med dem og få trøst når de var triste, jf. denne 11-åringen:… etter at vennene fikk vite det, brydde de seg mye mer… Det er veldig bra å være påskolen. Jeg har mange venner der… Jeg trenger de på en måte. De passer på meg og deklarer å gjøre at jeg blir glad.Parallelt med økte sosiale behov, fortalte unge at de samtidig kunne føle seg veldig ensomme.Følelsen av at ingen forstod hvordan de egentlig hadde det inni seg, og opplevelsen av å væreensomme sammen med andre mennesker, var veldig vanskelig. Mange fortalte at de sammen medvenner kunne ”spille glade”, fordi de hadde så stort behov for en motvekt til det som var vanskelighjemme.Noen av de eldste informantene fortalte at de knyttet seg spesielt til en person som fikk lov til å stådem nær. Dette var ofte en kjæreste, som spilte en svært viktig rolle som støtte- og samtalepartner50