Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

hjelpebehov, er det for å påpeke barns omsorgsbehov som til nå i for stor grad er blitt oversett. Forå balansere bildet, avsluttes kapitlet med omtale av barn og voksnes mestringsstrategier og denpersonlige veksten som svært mange opplever parallelt med alvorlige livshendelser.8.7.1 Barn og voksnes mestringsstrategierBarna understreker at det er viktig å skape ”friminutt”, bearbeide følelser, og være med venner.Gjennom å gjøre kjekke ting skaper de seg ”friminutt som får meg til å slutte å tenke påsykdommen”. Friminuttene kan bestå i å lytte til musikk, skrive brev til avdøde forelder, gå påskolen, eller være i fysisk aktivitet. Barna ser betydningen av å bearbeide sine følelser gjennom åsnakke om det vanskelige, skrive dagbok eller tegne. De anbefaler andre unge om å søke trøst, ogbe de voksne, hvis nødvendig, om å søke hjelp for dem. I likhet med andre unge kriserammedepeker mange på betydningen av ”åpenhet mot andre” (Dyregrov & Dyregrov, 2007). De har erfartat de bør unngå å isolere seg, inkludere andre i sorgen, ta imot de som ønsker å støtte, og åpne segfor foreldrene.Syke, etterlatte og friske foreldre tar også mange mestringsstrategier i bruk. Dette er aktiv ogjordnær mestring, med varierende grad av aksept, tilvenning eller benekting. Dette innebærer at deinstruerer seg selv til å se situasjonen med positivt blikk helt til det motsatte er bevist og det ikkeer håp. Mens pårørende i størst grad nytter yrkesaktivitet og hobbyer som egenmestring, er fysiskaktivitet viktigst for syke og etterlatte. Syke har også stor bevissthet på ”positiv mestring”.Foreldrene, og spesielt de friske pårørende, opplever stort behov for ”friminutt” for å taklebelastningene ved å være hovedpilar både for den syke og for barna.8.7.2 Personlig vekst i kjølvannet av kreftsykdom og død(En ungdom som mistet pappa i kreft)Mine prioriteringer er snudd mer eller mindre på hodet… merker det når jegsammenligner meg med sånne typiske ungdomsgreier… overflatiske ting… Det bryr jegmeg ikke noe om. Jeg tror jeg er mer reflektert over mine prioriteringer. Det er en last somogså gjør meg godt.Som sitatet viser skjer det mye med barna i kjølvannet av kreftsykdommen – som på sikt også kanoppleves som noe positivt. Spesielt ungdommer, men også mindre barn og voksne, opplever storepersonlige endringer etter å ha levd med en kreftsyk forelder, og eventuelt også å ha mistet denne.159