"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori
av informantene rapporterer likevel at de i møte med mennesker fra andre
steder i landet m˚a legge vekk enkelte ord eller uttrykk som ikke automatisk
blir forst˚att. Marianne sier at eksempler p˚a dette er ˚a elte [ 13 :e te] v, et verb
som har den allmenne betydningen “˚a kna for eksempel en deig”, men som
lokalt ogs˚a kan brukes i betydningen “˚a la ligge igjen”. Hun rapporterer vi-
dere problemer med ˚a bruke ordene [ 13 ko:pt© a] for kjøkkenklut f og [ 13 b© sk]
for et tre m. Det finnes flere eksempler, men dette er et lite utvalg fra de-
res rapportering av s˚akalte uforst˚aelige nordnorske uttrykk som de føler de
m˚a endre p˚a for ˚a bli forst˚att. Det er sikkert tilfelle, som Omdal sier, men
med modifikasjoner, at man ikke lenger trenger ˚a forandre p˚a dialekten sin
for ˚a bli forst˚att n˚ar man flytter seg rundt i landet. Det viser seg likevel
at informantene opplever at de til en viss grad m˚a endre litt p˚a m˚aten de
snakker p˚a. Dette er med p˚a ˚a uttrykke egenart og geografisk bakgrunn, men
representerer ogs˚a til en viss grad en begrensning. Dette trenger likevel ikke
˚a p˚avirke uttalen av personlig pronomen i første person entall. 13
Det ser likevel ikke ut til at det er andre informanter enn Stine, Maria
og Mia som bruker pronomenet ikke-tradisjonelt p˚a grunn av kontakt med
andre dialekter. At informantene føler behov for ˚a legge fra seg enkelte ord
i møte med andre, er ikke det samme som at de endrer m˚aten de bruker
pronomenet p˚a. Disse tre informantene kan sees p˚a som representanter for en
spr˚aklig tilpasning som følge av mobilitet. Likevel er det, som nevnt før, kun
Mia og Stine som selv sier at disse formene kommer av det man kan kalle
dialektkontakt.
86