"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
4.7: Gjennomføring av intervju<br />
ut ei gruppe mennesker p˚a bakgrunn av noen kriterier, og jeg kontaktet dem<br />
s˚a for ˚a høre om de kunne tenke seg ˚a delta i undersøkelsen min. Kriteriene<br />
var at informantene skulle være delt inn i ei mobil og ei stabil gruppe. De<br />
skulle være i aldersgruppa 14-30 ˚ar, og de skulle helst ha minst én forelder fra<br />
Lyngseidet. For den stabile gruppa gjaldt at de <strong>ikke</strong> kunne ha bodd borte fra<br />
Lyngen i mer enn fem ˚ar sammenhengende. For den mobile gruppa var det<br />
motsatt; de skulle ha bodd borte i minst fem ˚ar. ˚A bo borte forst˚as som at<br />
de kunne ha vært ukependlere, men m˚atte ha tilbrakt en større andel dager<br />
borte fra Lyngen i løpet av uka enn i kommunen. I tillegg ble det valgt ut to<br />
middelaldrende kontrollinformanter som skulle være representanter for den<br />
foreg˚aende generas<strong>jo</strong>nens m˚ate ˚a snakke p˚a.<br />
4.7 Gjennomføring av intervju<br />
Informantene fikk alle vite at jeg skulle skrive en oppgave ved Univer<strong>si</strong>tetet<br />
i <strong>Tromsø</strong>, og at den skulle handle om deres forhold til dialekt og fraflytning.<br />
Ingen ble fortalt at det var deres egen dialekt jeg skulle studere, men p˚a et lite<br />
sted som Lyngseidet g˚ar ryktene fort, og flere av dem visste det trolig likevel.<br />
I utgangspunktet hadde det vært best om de <strong>ikke</strong> visste at det var denne<br />
dialektvarieteten jeg skulle undersøke, av fare for at informantene kunne<br />
komme til ˚a endre spr˚akbruken <strong>si</strong>n i intervju<strong>si</strong>tuas<strong>jo</strong>nen. Intervjuene hadde<br />
form som uformelle samtaler. Hvorvidt jeg i samtalene fikk tak i det naturlige<br />
spr˚aket, ble forh˚apentligvis avg<strong>jo</strong>rt av at jeg la vekt p˚a ˚a prøve ˚a f˚a til en<br />
avslappet stemning. Jeg prøvde ˚a unng˚a at <strong>si</strong>tuas<strong>jo</strong>nen framsto slik at dette<br />
var et intervju som <strong>si</strong>den skulle brukes til forskning. Det er likevel alltid fare<br />
for at informantene binder seg, og at man derfor <strong>ikke</strong> f˚ar tak i det spr˚aket<br />
som brukes i en uformell kontekst, men heller en slags intervjuvarietet5 .<br />
Etter at informantene ble kontaktet, fikk de selv avgjøre hvor intervjuene<br />
skulle finne sted. Jeg ønsket <strong>ikke</strong> ˚a legge noen føringer p˚a hvor samtalen<br />
hvem som kjenner hvem, og hvem som passer inn i kriteriene som ligger til grunn for<br />
undersøkelsen. I denne undersøkelsen fikk informanten Marianne en slik rolle.<br />
5 Mer om observas<strong>jo</strong>n av spr˚akbruk i punkt 4.4<br />
49