"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
5.2: Spr˚aklige variabler<br />
fonemer, <strong>kan</strong> dette forklare hvorfor Christiansen <strong>ikke</strong> har vektlagt de to ulike<br />
variantene. Hun viser til fonemet /ei/, men vektlegger <strong>ikke</strong> allofonene [ei] og<br />
[æi].<br />
Et annet eksempel p˚a bruk av diftongen /ei/ i Lyngen er en m˚alføreprøve<br />
fra tv-programmet “Har det p˚a tunga” (Jahr og Skare 1996:58). Informanten<br />
er en middelaldrende mann. Fødsels˚ar er imidlertid <strong>ikke</strong> ført opp. Denne<br />
informanten viser stor varias<strong>jo</strong>n n˚ar han snakker, og <strong>si</strong>er for eksempel [hæi] for<br />
hei interj, b˚ade [arbæie] og [arbeie] for arbeide v, [hæilt] for heilt adj og [væi]<br />
for vei m. Imidlertid <strong>si</strong>er han ogs˚a [sei] for <strong>si</strong> v, [h˚abbiarbei] for hobbyarbeid n,<br />
[beint] for beint adj, og [seinar] for seinere adj. Vi <strong>kan</strong> alts˚a se at informanten<br />
benytter seg av begge varianter av /ei/ gjennom m˚alføreprøven, og det ser<br />
<strong>ikke</strong> ut til at det er noe mønster for n˚ar han bruker hvilken variant.<br />
En annen m˚alføreprøve (Pedersen 2000a:23), g<strong>jo</strong>rt av en kvinne (født<br />
1894) p˚a Skibotn med mor fra Furuflaten, viser det samme varias<strong>jo</strong>nsmønstret.<br />
Denne kvinnen <strong>si</strong>er b˚ade [ræise] og [reise] for reise v, [plæiesønn] og [plei-<br />
esønn] for pleiesønn m, [æiendomen] for eiendommen m, [sæisn] for seksten<br />
tallord. Videre <strong>si</strong>er hun ogs˚a [bei] og [blei] for bli v. Ogs˚a denne informanten<br />
varierer med andre ord relativt mye i bruken av diftongen /ei/, uten at det<br />
nødvendigvis ser ut til ˚a være noe spe<strong>si</strong>elt system for n˚ar hun bruker de ulike<br />
variantene [ei] og [æi].<br />
At begge variantene av diftongene er representert i m˚alføreprøvene av<br />
informanter født helt tilbake til 1894, viser at vi her har ˚a gjøre med en<br />
spr˚aklig variabel som allerede i lang tid har hatt to ulike realiseringer. Dette<br />
betyr med andre ord at de er varianter hos informanten fra Lyngen og hos<br />
kvinnen fra Skibotn, og de ser ut til ˚a veksle mellom disse helt uproblematisk.<br />
Det faktum at Christiansen (1960) <strong>ikke</strong> har registrert denne varias<strong>jo</strong>nen i det<br />
hele tatt, m˚a derfor trolig komme av at variantene kun er allofoner av fonemet<br />
/ei/.<br />
63