"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
4.2: Kvalitativ metode<br />
las<strong>jo</strong>nen utgjør et kommunikas<strong>jo</strong>nsfelleskap. Dette felleskapet skapes innafor<br />
rammene av det kvalitative forskning<strong>si</strong>ntervjuet. Det sentrale i denne typen<br />
undersøkelser er derfor at interaks<strong>jo</strong>nen mellom de to partene i en intervju-<br />
<strong>si</strong>tuas<strong>jo</strong>n foreg˚ar mellom “to samhandlende subjekter” (Mæhlum 1992:142).<br />
Grønmo (1982:105) <strong>si</strong>er at et av hovedprin<strong>si</strong>ppene bak denne typen intervju<br />
er at “hver enkelt respondent behandles ut fra <strong>si</strong>n egenart”. Videre hevder<br />
han at “de stimuli- eller spørsm˚al- som intervjueren presenterer, skal være<br />
tilpasset den enkelte respondents egne forutsetninger og premisser”.<br />
Det kvalitative forskning<strong>si</strong>ntervjuet representerer i motsetning til and-<br />
re intervjutyper en halvstrukturert intervju<strong>si</strong>tuas<strong>jo</strong>n. Det <strong>kan</strong> ofte ligge en<br />
intervju-gaid til grunn for samtalen, men spørsm˚al og samtale tilpasses etter<br />
den enkelte <strong>si</strong>tuas<strong>jo</strong>n, tema og informant. Forskeren <strong>kan</strong> til en viss grad styre<br />
tema inn p˚a bestemte forhold, men stiller ofte relativt ˚apne spørsm˚al for ˚a<br />
unng˚a˚a p˚avirke den som blir intervjuet. Dette medfører at den som gjør inter-<br />
vjuet f˚ar en sentral po<strong>si</strong>s<strong>jo</strong>n ettersom strukturen <strong>ikke</strong> er fastlagt p˚a forh˚and.<br />
Her ligger det ogs˚a ei utfordring i ˚a <strong>ikke</strong> styre samtalen s˚a mye at informan-<br />
ten blir ledet til ˚a svare eller akkomodere i retning av forskeren. “Sentralt her<br />
st˚ar den tendensen vi har til ˚a inng˚a i en viss grad av interaks<strong>jo</strong>nell synkro-<br />
nisering med v˚are kommunikas<strong>jo</strong>nspartnere,” <strong>si</strong>er Mæhlum (1992:143). Hun<br />
p˚apeker at i mangelen p˚a struktur er en av farene at de so<strong>si</strong>ale omgivelsene<br />
<strong>kan</strong> komme til ˚a influere b˚ade mening<strong>si</strong>nnhold og talem˚al. Dette unng˚as først<br />
og fremst ved ˚a stille ˚apne spørm˚al, der det <strong>ikke</strong> legges bestemte føringer p˚a<br />
svaret.<br />
Grønmo (1982:101) <strong>si</strong>er at<br />
kvalitative tilnærminger - basert p˚a et flek<strong>si</strong>belt de<strong>si</strong>gn og et nært og<br />
sen<strong>si</strong>tivt forhold til kilden - skulle gi gode muligheter til relevante tolk-<br />
ninger. Datainnsamlinga <strong>kan</strong> styres slik at den resulterer i informas<strong>jo</strong>n<br />
som er mest mulig dekkende i forhold til b˚ade undersøkelsens problem-<br />
stillinger og kildens egenart.<br />
Den ˚apne strukturen i intervjuet gjør at forskeren <strong>kan</strong> f˚a utdypet ulike<br />
problemstillinger som dukker opp underveis. Det medfører at flere <strong>si</strong>der ved<br />
43