"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

4.2: Kvalitativ metode
lasjonen utgjør et kommunikasjonsfelleskap. Dette felleskapet skapes innafor
rammene av det kvalitative forskningsintervjuet. Det sentrale i denne typen
undersøkelser er derfor at interaksjonen mellom de to partene i en intervju-
situasjon foreg˚ar mellom “to samhandlende subjekter” (Mæhlum 1992:142).
Grønmo (1982:105) sier at et av hovedprinsippene bak denne typen intervju
er at “hver enkelt respondent behandles ut fra sin egenart”. Videre hevder
han at “de stimuli- eller spørsm˚al- som intervjueren presenterer, skal være
tilpasset den enkelte respondents egne forutsetninger og premisser”.
Det kvalitative forskningsintervjuet representerer i motsetning til and-
re intervjutyper en halvstrukturert intervjusituasjon. Det kan ofte ligge en
intervju-gaid til grunn for samtalen, men spørsm˚al og samtale tilpasses etter
den enkelte situasjon, tema og informant. Forskeren kan til en viss grad styre
tema inn p˚a bestemte forhold, men stiller ofte relativt ˚apne spørsm˚al for ˚a
unng˚a˚a p˚avirke den som blir intervjuet. Dette medfører at den som gjør inter-
vjuet f˚ar en sentral posisjon ettersom strukturen ikke er fastlagt p˚a forh˚and.
Her ligger det ogs˚a ei utfordring i ˚a ikke styre samtalen s˚a mye at informan-
ten blir ledet til ˚a svare eller akkomodere i retning av forskeren. “Sentralt her
st˚ar den tendensen vi har til ˚a inng˚a i en viss grad av interaksjonell synkro-
nisering med v˚are kommunikasjonspartnere,” sier Mæhlum (1992:143). Hun
p˚apeker at i mangelen p˚a struktur er en av farene at de sosiale omgivelsene
kan komme til ˚a influere b˚ade meningsinnhold og talem˚al. Dette unng˚as først
og fremst ved ˚a stille ˚apne spørm˚al, der det ikke legges bestemte føringer p˚a
svaret.
Grønmo (1982:101) sier at
kvalitative tilnærminger - basert p˚a et fleksibelt design og et nært og
sensitivt forhold til kilden - skulle gi gode muligheter til relevante tolk-
ninger. Datainnsamlinga kan styres slik at den resulterer i informasjon
som er mest mulig dekkende i forhold til b˚ade undersøkelsens problem-
stillinger og kildens egenart.
Den ˚apne strukturen i intervjuet gjør at forskeren kan f˚a utdypet ulike
problemstillinger som dukker opp underveis. Det medfører at flere sider ved
43