"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori
Alternativ 2:
Den andre og foretrukne metoden er ˚a beregne gjennomsnittlig relativ fre-
kvens for gruppa. Dette er det samme som middelverdien av de relative fre-
kvensene til medlemmene. Resultatet er gitt i tabell 6.4.
[e:g] [æ:g]
Unge voksne 54,2 45,8
Tabell 6.4: Eksempel p˚a gjennomsnittlig relativ frekvens for ei gruppe
Den˚apenbare forskjellen er at varianten [e:g] i dette tilfellet sk˚arer høyest.
Dette kommer av at informantenes bidrag er vektet likt, uavhengig av ab-
solutt frekvens. Varianten [e:g] har høyest gjennomsnittlig relativ frekvens
siden Trines bruk av [e:g] prosentvis var mer dominerende enn Truls sin bruk
av [æ:g].
Jeg ønsker at hvert medlem skal vektlegges like mye ved beregning av en
størrelse som skal beskrive variantfordelinga innafor ei gruppe. I s˚a fall vil
faktorer som intervjuets lengde, og hvor snakkesalige informantene var, ikke
f˚a direkte innvirkning p˚a resultatet. Dette kravet er ikke oppfylt om man
bruker gruppas absolutte frekvens, og heller ikke ved direkte omregning av
denne til prosent. N˚ar jeg i denne oppgaven snakker om relativ frekvens p˚a
gruppeniv˚a vil det derfor vise til den gjennomsnittlige relative frekvensen. I
tabellene vil dette forkortes til GRF, som alltid blir oppgit i prosent. Resul-
tatet gjenspeiler en middelverdi av medlemmenes intraindividuelle variasjon.
Dette er en naturlig størrelse ˚a bruke i analysen av forklaringsmodellenes
betydning. Foran gjennomgangen av mobilitet, alder og kjønn vil det være
tabeller der grupperesultatene er regnet sammen.
Bruken av gjennomsnittlig relativ frekvens gir ikke like stort utslag i be-
handlinga av det reelle tallmaterialet som i eksemplet. Forskjellen er likevel
merkbar. Ta for eksempel Marius, som har lavere absolutt frekvens enn de
andre informantene for alle variabler. Dersom variasjonen til Marius avviker
fra mønstret til de øvrige gruppemedlemmene, vil dette i liten grad bli reflek-
78