"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kapittel 4: Metode<br />
4.9 Fra tale til tegn. Transkrips<strong>jo</strong>n som spei-<br />
ling av uttalen<br />
I de sekvensene der jeg av en eller annen grunn ønsker ˚a <strong>si</strong>tere informan-<br />
tene, vil jeg benytte meg av lydskrifttegnene i IPA (International Phonetic<br />
Alphabet). Dette er likevel <strong>ikke</strong> uproblematisk ettersom tegn aldri helt <strong>kan</strong><br />
avspeile nøyaktig hvordan informantene snakker. Det mest problematiske i<br />
denne transaks<strong>jo</strong>nen er at “man aldri vil f˚a en fullstendig gjengivelse av<br />
det talte spr˚aket i nedskrevet form. I forbindelse med en transkrips<strong>jo</strong>n vil<br />
det ogs˚a foreg˚a en tolkning av talen. Den skriftlige transkrips<strong>jo</strong>nen vil derfor<br />
være et produkt som er preget av den som har utført den” (Holland 2001:89).<br />
I overføringa fra tale til tegn via en b˚andopptaker ligger det med andre ord<br />
flere faktorer som er med p˚a ˚a gjøre at en transkrips<strong>jo</strong>n vanskelig <strong>kan</strong> bli helt<br />
nøyaktig. P˚a den ene <strong>si</strong>den har man tolkningen av materialet fra b˚andet,<br />
det neste er tolkerens evne til ˚a velge passende lydskrifttegn til ˚a gjengi det<br />
han/hun har hørt.<br />
I den direkte registreringa av dialektale trekk har jeg forsøkt ˚a gjengi<br />
uttalen s˚a korrekt som mulig. Dette blir dokumentert i tabeller. De nøyaktige<br />
gjengivelsene er begrenset til enkeltord og uttaler av fragmenter av utsagn. I<br />
den andre delen, der mening<strong>si</strong>nnholdet er det viktigste, har jeg valgt ˚a gjøre<br />
utsagnene noe mer leservennlige i stedet for ˚a gjengi uttalen helt nøyaktig.<br />
Dette betyr med andre ord at transkrips<strong>jo</strong>nen <strong>ikke</strong> blir like nøyaktig som om<br />
fokuset hadde vært p˚a lydlige forhold, og at pre<strong>si</strong>s<strong>jo</strong>nsniv˚aet blir noe lavere.<br />
Dette medfører at det m˚a gjøres en avveiing der enkelte spr˚akelementer m˚a<br />
vike, selv om de strengt tatt er til stede i den faktiske uttalen. Om dette <strong>si</strong>er<br />
Røyneland (1994:119) at “transkrips<strong>jo</strong>nsprosessen inneber ei redigering av<br />
teksten der nokre element vert valde ut og framheva, medan andre element<br />
vert neglisjerte”. Igjen er det forskeren som m˚a avgjøre hva som skal ha plass<br />
i analysen, og hva som <strong>ikke</strong> er viktig for leseren og resultatet, i forhold til <strong>si</strong>n<br />
egen tolkning av materialet.<br />
Ei transkribering av lydlig materiale skiller seg nødvendigvis ut fra nor-<br />
54