"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale variabler stemte informanter som hun bruker, avhenger m.a. av kjevevinkel. 5 Denne lyden kan realiseres innafor hele skalaen mellom /e/ og /æ/. Av eksempler viser hun til at informantene blant annet sier [ræ¢ ]. Denne undersøkelsen tar sikte p˚a ˚a kartlegge i hvilke omgivelser variabelen /e/ kan realiseres som de tre ulike variantene n˚ar den etterfølges av palatalene / /, /¡ /, /c/ og /¢ /. 5.2.3 Diftongen /ei/ I likhet med den korte vokalen /e/, kan diftongen /ei/ realiseres p˚a ulike m˚ater. I Lyngen ser man eksempel p˚a at /ei/ b˚ade kan uttales som [ei] og [æi]. Ord som heim adv kan uttales b˚ade som [heim] og [hæim]. Sein adj kan uttales som [sein] eller [sæin]. Hos de ulike informantene skal undersøkelsen forsøke ˚a kartlegge hvorvidt diftongen /ei/ realiseres som variantene [ei] eller [æi] i ulike spr˚aklige omgivelser. Ulike realiseringer av diftongen /ei/ er ikke et lydlig forhold Christiansen (1960) ser ut til ˚a ha merket seg da hun gjorde sine undersøkelser i Lyngen. Hun registrerer at informantene bruker diftongen, men ikke at det finnes en spr˚aklig variasjon der de ogs˚a kan benytte seg av varianten [æi]. Dette er noe merkelig ettersom materialet i min undersøkelse viser relativt stor variasjon. At Christiansen (op.cit) ikke ser ut til ˚a ha registrert diftongvarianten [æi], kan komme av flere forhold. Dette kan bety at de fire informantene hun brukte, ikke benyttet seg av andre varianter enn [ei], og at deres representa- tivitet derfor var svekket i forhold til ˚a skulle være representanter for en talem˚alsvarietet i Lyngen. Ei anna forklaring kan være at Christiansen (op.cit) normerte uttalen n˚ar hun skrev inn beleggene sine, eller at hun rett og slett ikke la merke til at det var variasjon. Sistnevnte grunn er imidlertid lite trolig ettersom resten av materialet bærer preg av ˚a være svært nøyaktig nedteg- net. Trolig henger den manglende distinksjonen i Christiansens materiale i større grad sammen med at hun kommer fra en strukturalistisk tradisjon. Ettersom [ei] og [æi] i dialekten p˚a Lyngseidet ikke ser ut til ˚a utgjøre ulike 5 At Christiansen relaterer variasjonene mellom /e/ og /æ/ til kjevevinkel, viser hvor nøyaktig hun har observert spr˚akbruken til informantene fra Helgøy. 62
5.2: Spr˚aklige variabler fonemer, kan dette forklare hvorfor Christiansen ikke har vektlagt de to ulike variantene. Hun viser til fonemet /ei/, men vektlegger ikke allofonene [ei] og [æi]. Et annet eksempel p˚a bruk av diftongen /ei/ i Lyngen er en m˚alføreprøve fra tv-programmet “Har det p˚a tunga” (Jahr og Skare 1996:58). Informanten er en middelaldrende mann. Fødsels˚ar er imidlertid ikke ført opp. Denne informanten viser stor variasjon n˚ar han snakker, og sier for eksempel [hæi] for hei interj, b˚ade [arbæie] og [arbeie] for arbeide v, [hæilt] for heilt adj og [væi] for vei m. Imidlertid sier han ogs˚a [sei] for si v, [h˚abbiarbei] for hobbyarbeid n, [beint] for beint adj, og [seinar] for seinere adj. Vi kan alts˚a se at informanten benytter seg av begge varianter av /ei/ gjennom m˚alføreprøven, og det ser ikke ut til at det er noe mønster for n˚ar han bruker hvilken variant. En annen m˚alføreprøve (Pedersen 2000a:23), gjort av en kvinne (født 1894) p˚a Skibotn med mor fra Furuflaten, viser det samme variasjonsmønstret. Denne kvinnen sier b˚ade [ræise] og [reise] for reise v, [plæiesønn] og [plei- esønn] for pleiesønn m, [æiendomen] for eiendommen m, [sæisn] for seksten tallord. Videre sier hun ogs˚a [bei] og [blei] for bli v. Ogs˚a denne informanten varierer med andre ord relativt mye i bruken av diftongen /ei/, uten at det nødvendigvis ser ut til ˚a være noe spesielt system for n˚ar hun bruker de ulike variantene [ei] og [æi]. At begge variantene av diftongene er representert i m˚alføreprøvene av informanter født helt tilbake til 1894, viser at vi her har ˚a gjøre med en spr˚aklig variabel som allerede i lang tid har hatt to ulike realiseringer. Dette betyr med andre ord at de er varianter hos informanten fra Lyngen og hos kvinnen fra Skibotn, og de ser ut til ˚a veksle mellom disse helt uproblematisk. Det faktum at Christiansen (1960) ikke har registrert denne variasjonen i det hele tatt, m˚a derfor trolig komme av at variantene kun er allofoner av fonemet /ei/. 63
Page 1:
"Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6:
Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8:
INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10:
Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12:
TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13:
Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17:
Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 18 and 19:
Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: U
Page 20 and 21:
Kapittel 1: Innledning ningen som i
Page 22 and 23:
Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 24 and 25:
Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 26 and 27: Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 36 and 37: Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 38 and 39: Kapittel 3: Teori p˚a den andre”
Page 40 and 41: Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 42 and 43: Kapittel 3: Teori arte seg som ei o
Page 44 and 45: Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47: Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 48 and 49: Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfatte
Page 50 and 51: Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53: Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 54 and 55: Kapittel 4: Metode undersøkelse. I
Page 56 and 57: Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59: Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 60 and 61: Kapittel 4: Metode man legger vekt
Page 62 and 63: Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 64 and 65: Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a,
Page 66 and 67: Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 68 and 69: Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til
Page 70 and 71: Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73: Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 86 and 87: Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 126 and 127:
Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 156 and 157:
Kapittel 7: Oppsummering entall var
Page 158 and 159:
Kapittel 7: Oppsummering den spr˚a
Page 160 and 161:
Kapittel 7: Oppsummering til at de
Page 162 and 163:
Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165:
Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167:
Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169:
Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171:
Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173:
Litteraturliste 158
Page 174 and 175:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185:
Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187:
Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189:
Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191:
Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?