"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til tegn. Transkripsjon som speiling av uttalen I de sekvensene der jeg av en eller annen grunn ønsker ˚a sitere informantene, vil jeg benytte meg av lydskrifttegnene i IPA (International Phonetic Alphabet). Dette er likevel ikke uproblematisk ettersom tegn aldri helt kan avspeile nøyaktig hvordan informantene snakker. Det mest problematiske i denne transaksjonen er at “man aldri vil f˚a en fullstendig gjengivelse av det talte spr˚aket i nedskrevet form. I forbindelse med en transkripsjon vil det ogs˚a foreg˚a en tolkning av talen. Den skriftlige transkripsjonen vil derfor være et produkt som er preget av den som har utført den” (Holland 2001:89). I overføringa fra tale til tegn via en b˚andopptaker ligger det med andre ord flere faktorer som er med p˚a ˚a gjøre at en transkripsjon vanskelig kan bli helt nøyaktig. P˚a den ene siden har man tolkningen av materialet fra b˚andet, det neste er tolkerens evne til ˚a velge passende lydskrifttegn til ˚a gjengi det han/hun har hørt. I den direkte registreringa av dialektale trekk har jeg forsøkt ˚a gjengi uttalen s˚a korrekt som mulig. Dette blir dokumentert i tabeller. De nøyaktige gjengivelsene er begrenset til enkeltord og uttaler av fragmenter av utsagn. I den andre delen, der meningsinnholdet er det viktigste, har jeg valgt ˚a gjøre utsagnene noe mer leservennlige i stedet for ˚a gjengi uttalen helt nøyaktig. Dette betyr med andre ord at transkripsjonen ikke blir like nøyaktig som om fokuset hadde vært p˚a lydlige forhold, og at presisjonsniv˚aet blir noe lavere. Dette medfører at det m˚a gjøres en avveiing der enkelte spr˚akelementer m˚a vike, selv om de strengt tatt er til stede i den faktiske uttalen. Om dette sier Røyneland (1994:119) at “transkripsjonsprosessen inneber ei redigering av teksten der nokre element vert valde ut og framheva, medan andre element vert neglisjerte”. Igjen er det forskeren som m˚a avgjøre hva som skal ha plass i analysen, og hva som ikke er viktig for leseren og resultatet, i forhold til sin egen tolkning av materialet. Ei transkribering av lydlig materiale skiller seg nødvendigvis ut fra nor- 54
4.9: Fra tale til tegn. Transkripsjon som speiling av uttalen malortografien p˚a flere omr˚ader. B˚ade n˚ar det gjelder ˚a skille mellom ulike varianter av en lyd, betoning av trykk og skille mellom aspirert og uaspirert uttale, samt en lang rekke andre ulikheter, ser man at spekteret av tegn ˚a forholde seg er langt større til i lydskrift enn i vanlig ortografi. Gjennom denne oppgaven vil det brukes ulike tegn for ˚a skille de spr˚aklige variablene fra variantene av disse variablene. N˚ar det er p˚a fonemniv˚a, alts˚a for eksempel variabelen /e/ foran palatal, vil det brukes skr˚astreker. Om det derimot er de ulike realiseringene av variabelen, i dette tilfellet [e] eller [æ], vil det brukes skarpe klammer. P˚a denne m˚aten vil man til enhver tid vite hvilket niv˚a man er p˚a i analysen. 55
Page 1:
"Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6:
Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8:
INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10:
Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12:
TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13:
Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17:
Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 18 and 19: Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: U
Page 20 and 21: Kapittel 1: Innledning ningen som i
Page 22 and 23: Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 36 and 37: Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 38 and 39: Kapittel 3: Teori p˚a den andre”
Page 40 and 41: Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 42 and 43: Kapittel 3: Teori arte seg som ei o
Page 44 and 45: Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47: Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 48 and 49: Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfatte
Page 50 and 51: Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53: Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 54 and 55: Kapittel 4: Metode undersøkelse. I
Page 56 and 57: Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59: Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 60 and 61: Kapittel 4: Metode man legger vekt
Page 62 and 63: Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 64 and 65: Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a,
Page 66 and 67: Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 70 and 71: Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73: Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 86 and 87: Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 118 and 119:
Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 156 and 157:
Kapittel 7: Oppsummering entall var
Page 158 and 159:
Kapittel 7: Oppsummering den spr˚a
Page 160 and 161:
Kapittel 7: Oppsummering til at de
Page 162 and 163:
Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165:
Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167:
Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169:
Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171:
Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173:
Litteraturliste 158
Page 174 and 175:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185:
Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187:
Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189:
Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191:
Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?