"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

6.6: Palataler
disjonell, her representert ved vokalen [æ]. P˚a samme m˚ate som for [æi] har
det seg trolig slik at denne varianten oppleves som særmerket for dialekten
av ulike ˚arsaker. En av ˚arsakene kan være at den skiller seg mer ut fra uttalen
andre steder (kan for eksempel sees i forhold til Tromsø bym˚al), slik at den
er lettere ˚a legge merke til. Dette kan forklare hvorfor flere rapporterer at
denne varianten er typisk for eldres talem˚ate.
6.6 Palataler
Palatal uttale av de opprinnelige lange, trykktunge dentalene er ogs˚a en
av de spr˚aklige variablene informantene kjenner igjen som karakteristisk for
dialekten i omr˚adet. 29 Det er de lange gammelnorske dentalene n, l, t og d
som er blitt dratt bakover i munnen slik at de n˚a blir uttalt med tungeryggen
mot ganen, i stedet for med tungespissen mot tennene.
P˚a Lyngseidet har det ikke tidligere vært gjort noen undersøkelser p˚a
palatalisert uttale av nasal /¡ /, labial / / og klusilene /c/ og /¢ /. Dette er
et av de lydlige trekk som kjennetegner blant annet dialektene i Nord-Troms
og st˚ar i kontrast til retrofleks og postalveolar uttale. Bull (1996a:190) sier
at hvorvidt palatal uttal byttes ut i uttalen, avhenger av i hvor stor grad
spr˚akbrukeren ønsker ˚a normere uttalen sin.
P˚a spørsm˚al om hva som kjennetegner dialekten p˚a Lyngseidet, svarer
blant annet Stine at “or s˚am ma¡ ˚ag ha¡ e typisk førr s˚ann vi snakke”. Selv
om informanten ikke bruker termen palatalisering kan man anta at det er
dette hun skildrer i sitt utsagn. Denne informanten har med andre ord en
bevissthet om at dette kjennetegner talem˚alet p˚a hjemstedet. Ogs˚a Mia og
Marianne har i intervjuene liknende utsagn.
6.6.1 Behandling av materialet
Analysen av palatal uttale har jeg valgt ˚a behandle p˚a en litt annen m˚ate enn
de øvrige spr˚akvariablene. Den viktigste ˚arsaken til dette er at den spr˚aklige
29 Mer om klassifisering av denne variabelen i punkt 5.2.4
123