"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

3.5: Akkomodasjonsteorien
liknende. Den statiske mennesketypen vil helst være representert i bygde-
samfunn, mens den mer dynamiske først og fremst finnes i byene. Denne
framstillinga er imidlertid s˚a idealisert at den neppe kan brukes i en slik
form. Informantene i min undersøkelse inng˚ar i mange ulike sosiale nettverk,
og p˚a flere ulike sosiale arenaer. Man kan derfor tenke seg at de ikke passer
inn i det Skjekkeland (op.cit) referer til som homo staticus, selv om de er fra
bygda. Jeg har forsøkt ˚a redegjøre for at informantene p˚a Lyngseidet inng˚ar
i det som kan klassifiserers som ekstra løse nettverk. Dette f˚ar betydning
for hvorvidt de kan anses som statiske eller dynamiske mennesker. Videre er
det viktig ˚a være bevisst at termen homo staticus trolig oppleves som svært
stigmatiserende for spr˚akbrukeren som f˚ar denne betegnelsen. Man kan vi-
dere spørre seg hvorvidt det i det hele tatt finnes noe som kan kalles for
statiske mennesker. Trolig kan man heller anta at ethvert menneske i kon-
takt med andre, m˚a kunne anses som dynamisk eller bevegelig. Skjekkelands
(2001) inndeling kan ut fra dette kun brukes som en abstrakt bakgrunn for
inndeling av informanter i personlighetstyper. Dersom det finnes to ulike per-
sonligheter, henger dette nært sammen med mobilitet, sosiale nettverk, og
evnen til ˚a inng˚a i stadig nye relasjoner. Alle disse faktorene p˚avirker trolig
spr˚akbruken til hver enkelt og kan sees i sammenheng med Skjekkelands teo-
ri. Diskusjonen ovenfor viser imidlertid at den m˚a brukes med stor grad av
varsomhet.
Mæhlum (1992:332) har ei liknende inndeling i to karaktertypene selv om
hun sier at de ikke st˚ar i noe motsetningsforhold til hverandre. Forskjellene
kommer til syne i graden av sosial fleksibilitet”, et begrep som kan tolkes
som et individs strategiske orientering i forhold til de sosiale omgivelsenes
varierende signaler”(loc.cit). De to karaktertypene kaller hun (etter Snyder
1987:13) for high og low self-monitors. Disse karaktertypene har utgangs-
punkt i sensitiviteten i forhold til varierende kontekstuelle betingelser”. Ka-
raktertypene skiller seg alts˚a ikke fundamentalt fra m˚aten Skjekkeland (2001)
ser p˚a dette, men Mæhlum er mer opptatt av ˚a se individet i forhold til kon-
teksten enn ˚a karakteriserer personlighet ut fra geografisk forankring.
37